Arkiv - dato
Arkiv - aktivitet
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
2000m 30m pf.
(229/231)
99% -
2300m 10m pf. - Stortoppene
(29/30)
96%
-
Oslomarka ≥ 100m pf.
(47/49)
95%
-
Flå ≥ 100m pf.
(20/21)
95%
-
Flesberg ≥ 100m pf.
(13/14)
92%
Midtronden og Digerronden
- Dato:
- 09.06.1996
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 7:30t
- Distanse:
- 18,0km
En uke etter det stormfulle forsøket på Store Sølnkletten (1827) i Alvdal Vestfjell, dro Hans Petter og jeg nå litt lenger vest og kjørte inn til Dørålseter i Rondane. Været var meldt bra, men det kunne bli litt vind i høyden. Da vi ankom Dørålseter var det skyfri himmel, og shorts var startantrekk. :)
Målet for dagen var å gå sørøstover til Midtronden og Digerronden, og så tilbake til Dørålseter igjen. Vi startet optimistisk, men det gikk ikke lenge før vi fikk en klump i magen – brua over elva Døråe så heller tvilsom ut. Vinteren hadde vært hard mot brua! På motsatt side (sørsiden av elva) hang brua kun i den ene bærende stokken. Skeiv og vaklevoren var den, men vi kravlet over etter en liten sjekk av holdbarheten. Brua holdt denne veien, og vi fikk bare håpe >>>
Spisskletten - storm på Store Sølnklettens nabo
- Dato:
- 02.06.1996
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 7:00t
- Distanse:
- 22,0km
Gisle og jeg kjørte inn mot Follandsvangen og parkerte ved en bom noen hundre meter før Follandsvangen. Det var meldt en del sol denne dagen, men også vind! Det sistnevnte skulle vi til de grader få merke senere…
Målet var Store Sølnkletten (1827) via Spisskletten (1690). Det var tydelig vindfullt i høyden, og det blåste friskt ved Follandsvangen også på formiddagen. Selv om det lå igjen noe snø i høyden, var sommeren på gang. Ved Follandsvangen måtte vi krysse elva Sølna. Vi regnet med at det var bru der siden det var tegnet inn en tydelig sti mot Store Sølnkletten over elva. Vel, bru og bru "fru Blom". Den var borte, men heldigvis var det lagt 2 store tømmerstokker der som vi akte oss over. De var litt glatte, så vi turte ikke å gå over. Fristet lite med et >>>
Griningsdalshøe Nordvesttoppen
- Dato:
- 27.05.1996
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 3:30t
- Distanse:
- 8,0km
Jeg møtte Hans Petter og Gisle i Sjodalen. Vi skulle gå en topptur, og litt spontant ble Griningsdalshøe utpekt. Været var surt og kaldt, og snøbygene herjet på toppene. Det var langt ifra "Kom mai du skjønne milde...".
Vi kjørte innover mot Griningsdalen, men måtte parkere litt før vi kom ned i selve dalen (husker ikke helt hvorfor nå i dag, men mener veien ikke var kjørbar grunnet vårløsning). Vi gikk rett opp sørflanken mot Nordvesttoppen (1561), siden vi skulle gå på den først. Motivasjonen for å gå videre mot den høyeste forsvant brått da vi kom opp mot Nordvesttoppen... Det snødde, og blåste temmelig surt fra nordvest! Vi så ikke noe poeng i å kave oss bort på høyeste Griningsdalshøe (1568) i dette været. Innimellom et par snøbyger tok vi noen bilder, >>>
Blåkampen & Neskampen
- Dato:
- 12.05.1996
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 5:00t
- Distanse:
- 9,0km
Årets første fottur ville vi prøve i et område som vanligvis har ganske lite snø og hvor det blir nokså tidlig bart. Etter den svært så snøfattig vinteren som hadde vært, hadde jeg håp om at det ville være greit å gå til en såpass høy topp som Gravskardhøgda (1767) også. Det varme maiværet hadde imidlertid gjort snøen temmelig råtten! Og det var mer snø igjen enn forventet...
Vi kjørte så langt opp vi kom i hyttefeltet i Medgrunnslia, og gikk nokså rett på Blåkampen (1621). Det ble mer og mer snø, og såpass mye gjennomtråkk og kav opp dit, at vi droppet videre trasking mot Gravskardhøgda, som lå ennå hvitere lenger bak. Vi var godt fornøyde med å ha kommet til Blåkampen. Returen la vi bortom Neskampen (1188), og så en liten sti ned til bilen igjen.
Krøkla - fottur til fjells på årets nest siste dag
- Dato:
- 30.12.1995
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 1:00t
- Distanse:
- 3,0km
Vinteren 1995/1996 ble snøfattig, meget snøfattig i østlige fjellstrøk. Gisle og jeg merket dette godt da vi besøkte hytta hans på Afstjønna, nordøst for Vinstra, i romjula 1995. Vi kunne fint kjøre en liten bil til hytta, og da det var så lite snø som nå, prøvde vi oss videre østover opp mot Krøkla (1254). Det gikk fint opp til veiens høyeste punkt nordvest for Krøkla. Der parkerte vi, og med fjellsko og olabukse kunne vi spasere bort til Krøkla.
Litt kult og spesielt med fottur på denne tiden av året. Det sparsommelige dagslyset og den lave sola gir et magisk lys, men samtidig er det noe vemodig over det. Sola så vi bare glimtvis i sør, mens det kom noen lette snøfiller og var skyet der vi var. Surt og kaldt på toppen, så vi ble ikke lenge før vi returnerte til bilen >>>
Okshovdkampen
- Dato:
- 05.11.1995
- Turtype:
- Fottur
- Turlengde:
- 0:30t
- Distanse:
- 1,0km
Fattern og jeg kjørte opp på Valdresflye for å gå en liten tur der, men vinden var svært kraftig oppe på selve flya. Vi parkerte på en lomme litt før det flater ut oppe på Valdresflya, men der blåste det så hardt at bilen sto og gynget frem og tilbake. Det ville ha blitt et sabla slit å gå noen tur der, så vi kjørte ned under skoggrensa igjen.
Jeg fant en liten og ganske bratt kolle sør for Beitostølen, med høyden 838 moh. Uten navn på kartet jeg hadde, men ser av mer detaljerte kart nå at toppen heter Okshovdkampen. Dette er en artig liten sak faktisk! Den stuper bratt ned i vannet Øyangen og er forholdsvis luftig til å være en "skogtopp". Det blåste temmelig friskt der også naturligvis, spesielt siden vinden sto fra nordvest, men det gikk i hvert fall an >>>
Akselvola
- Dato:
- 29.10.1995
- Turtype:
- Fottur
- Turlengde:
- 0:30t
- Distanse:
- 2,0km
Vi kjørte Birkebeinervegen i et nydelig høstvær, så da bare måtte vi lufte oss litt og strekke på beina. Akselvola (eller Akselvorda som det sto på kartet den gang...) var ikke lange biten unna, så vi tuslet en tur opp på den. Fin utsikt i alle retninger. Aller best husker jeg synet av den melisdekte Sølen (1755) langt i nordøst.
Gravfjellet
- Dato:
- 21.10.1995
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 2:30t
- Distanse:
- 11,0km
Hans Petter og jeg var i Valdres sammen med min far for å stenge hytta vår på Yddestølen for vinteren. I den anledning kjørte faren min Hans Petter og meg til Gravfjellstølen, hvor vi startet turen til Gravfjellet (1173 moh). Min far kjørte så tilbake til hytta vår.
Det var en kald sno fra nordvest på Gravfjellet, så oppholdet ble ikke langvarig på toppen. Et tynt lag med nysnø var det også der oppe, men lenger nordvest, i Jotunheimen, der var vinteren kommet for fullt.
Vi gikk en liten rundtur oppe på Gravfjellet, før vi så gikk tilbake til Yddestølen via Yddebu, og på en sti på sørsiden av vannet Yddin.
Løkjeshøvda
- Dato:
- 17.09.1995
- Turtype:
- Spasertur
- Turlengde:
- 1:11t
- Distanse:
- 2,0km
Løkjeshøvda er den toppen som ligger nærmest min fars barndomshjem. Til nå hadde det ikke blitt noen tur opp til Løkjeshøvda på alle de tallrike helgene og alle somrene vi hadde tilbrakt i Valdres. Den lå liksom så nærme, og dessuten er det nok av høyere og andre mer spennende turmål i Valdres og omegn. Men denne grå høstdagen tok faren min og jeg turen opp, som en liten treningstur.
Vi parkerte på nordsiden av Løkjeshøvda, på grusveien langs Heggefjorden hvor det går en traktorvei nesten helt opp til toppen. Denne traktorveien fulgte vi opp og ned. Fin utsikt mot Moane og mot stedet hvor min far hadde vokst opp. Husker ikke helt om utsikten var så god fra selve toppunktet, men vi hadde i hvert fall også god utsikt nordover og sørover i Øystre Slidre.
Høgronden
- Dato:
- 10.09.1995
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 7:00t
- Distanse:
- 18,0km
Nå var det på tide med en skikkelig fjelltur i Rondane, etter flere drømmedager i Jotunheimen. Bare en uke etter den amputerte turhelgen i sørøst-Jotunheimen, var det nå meldt flott høstvær. Spesielt i høyden, for de lave tåkeskyene som er litt typisk for høsten, skulle bli liggende over lavlandet på Østlandet. Men vi som dro til Rondane, skulle få en nydelig septemberdag.
Gisle, Hans Petter og jeg parkerte ved Gammelgarden i Atndalen. Vi fulgte veien til Bjørnhollia en kilometer omtrent, før vi gikk rett mot dagens lengste motbakke – sørøstsiden på Storsvulten Sørøst (1790). Rundt 800 høydemeter stiger det ganske jevnt og trutt uten noen pause, bortsett fra de man tar for å puste ut selv da… Det hadde til nå vært overskyet, men halvveis oppe i sørøstskråningen >>>
