Kinnåsen, ny PF-100 i Lillestrøm kommune (02.06.2020)

Nesten litt for varmt for skogstur i dag, og ikke hadde jeg så god tid, men en liten og kortreist tur kunne jeg unne meg. Så jeg kjørte ikke lengre enn litt sør for Fetsund denne gangen. Like nordvest for Fjellsrud, hvor riksvei 22 har en skarp sving, så det ut til å være en parkeringslomme ved et bittelite jorde. Her går det en traktorvei oppover i Svendalen, og ifølge kartet kunne det være mulig å parkere der denne tok av fra riksvei 22.

Og det stemte. Helt greit å sette igjen bilen i en lomme til venstre når man svinger inn på traktorveien. Det er for øvrig også en låst bom på starten av traktorveien før man kommer inn på jordet, men hvorfor den er der kan man lure på. Må være en av de mest malplasserte bommene jeg har sett. Det er begrenset hvor langt man kommer inn i Svendalen, og man må ha et kjøretøy som nærmer seg traktor for å kunne kjøre der.

© Nils Haugene

Traktorveien ble nærmest borte der den gikk over jordlappen med gress. Deretter var det veldig fint og lettgått til dit hvor traktorveien slutter på kartet inni Svendalen, litt ovenfor 200-meters koten.

© Nils Haugene

Etter hvert ble Svendalen trangere, og jeg gikk opp gjennom en kløft. Noe mer steinete og gjengrodd her.

© Nils Haugene

Traktorveien hadde blitt til en ganske gjengrodd sti etter at Svendalens trange parti var passert. Stien gikk så langs en myr, og like etter ruslet jeg ut i terrenget og over en bekk. Det er noen bratte skrenter i dette området, men jeg unngikk disse ved å gå i noen svinger opp mot første topp, Kinnåsen Vest (315).

© Nils Haugene

Det kokte i skogen i dag. Nå var det virkelig full sommer. Det yret av liv på bakken med hovedsakelig maur som kravlet rundt nesten uansett hvor man sto.

Jeg hadde droppet sekken på denne turen siden den ikke skulle være så lang. God å slippe den på ryggen i denne varmen. Men man blir fort tørst i sånt vær, noe jeg hadde forberedt meg på ved å ta noen solide slurker drikke før jeg forlot bilen.

Fra toppunktet på Kinnåsen Vest (315) ruslet jeg bort til Bjønnehiet.

© Nils Haugene

Ved Bjønnehiet kom jeg inn på noen stier, hvor jeg valgte den som gikk mest i retning selve Kinnåsen (319). Stien så dessverre ikke ut til å gå mot toppen, så til slutt vandret jeg ut i lyngen og siktet mot Kinnåsens høyeste punkt. Mye furuskog her, og lett å ta seg frem.

Toppunktet er en ganske markert knaus, noe som ikke er tilfelle på alle skogstopper.

© Nils Haugene

En liten pause på Kinnåsen (319), som altså nå i ettertid har fått justert primærfaktoren til 105 (fra tidligere 96). Se for øvrig avsnitt helt på slutten av turrapporten for mer om dette…

Jeg tok også med Kinnshøgda (314) før jeg vendte nesa tilbake mot bilen. Bort til denne siste toppen måtte jeg ned i et dalsøkk. Jeg styrte unna et myrområde i dalsøkket, og fortsatte videre i lyngen i en slak stigning mot Kinnshøgda. Underveis passerte jeg en hytte som lå ved nordenden av et større myrområde. Jeg svingte også unna en luretopp som jeg først trodde var toppen.

© Nils Haugene

Ikke så utpreget toppunkt på Kinnshøgda (314) som det hadde vært på Kinnåsen (319). Det ble en superkort pause på denne siste toppen innen jeg ruslet mot myrområdet Kinnsmåsan. Her holdt jeg meg unna de våteste partiene, og kom greit over uten at det var noe særlig fuktig.

Etter at første myr var passert, dukket det plutselig opp en tydelig trasé etter noe som må ha vært ATV-kjøretøy, eller annet terrengkjøretøy. Dermed slapp jeg en del lyngvandring her på returen. Denne traseen/stien ser man også på detaljerte kart.

© Nils Haugene

På slutten gikk stien ned mot et boligfelt. Dit hadde ikke jeg tenkt meg, så jeg svingte ut i terrenget og ruslet gjennom et lite parti med høy og mørk granskog. Deretter nådde jeg traktorveien jeg fulgte helt i starten på turen, og vandret på denne tilbake til bilen.

Fram til nå hadde Kinnåsen en primærfaktor på 96 meter. I tilfelle den målingen var gjort med mer unøyaktige kart, ville jeg dobbeltsjekke dette opp mot kart med 1-meters høydekoter og Høydedata.no.

Etter å ha saumfart landskapet østover mot Kukollen (343), fant jeg at Søndre og Nordre Mjøsjøen renner ut mot sør og senere vestover ut i Øyeren ved Gansdalen. Dette vassdraget danner da en lang grense mot Kukollen (343). Sadelen/skaret blir da i Jervedalen like sørøst for Jervedalshøgda, som befinner seg ved nordenden av Nordre Mjøsjøen. Her er sadelen på temmelig nøyaktig 214 moh.

Det er også et sadelpunkt mot Klovehøgda (327) i nordøst. Der er det et skar ved Varsjø, like sørøst for Varsjøen. Fylkesvei 170 går i skaret her. Dette sadelpunktet er imidlertid under 210 moh, og altså lavere og ikke tellende.

Så gjeldende sadel blir det i Jervedalen, på 214 moh. Noe som gir Kinnåsen (319) en primærfaktor på 105 meter.