Arkiv - dato
Arkiv - aktivitet
-
Annen vintertur (57)
- Trugetur (57)
- Fottur (566)
-
Skitur (31)
- Fjellskitur (14)
- Langrennstur (3)
- Randonnée/Telemark (14)
-
Sykkeltur (2)
- Terrengsykling (2)
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
Hedmark ≥ 100m pf.
(499/501)
99% -
Engerdal ≥ 100m pf.
(48/49)
97%
-
Herøy ≥ 100m pf.
(17/18)
94%
-
Rennebu ≥ 100m pf.
(22/25)
88%
-
Oppdal ≥ 100m pf.
(68/82)
82%
Gruvkletten
- Dato:
- 24.10.2021
- Distanse:
- 7,4km
I nysnø fra Moanlangsetra, tur-retur i egne spor. Mange gamle gruvesjakter oppover mot toppen.
Storhøa og Korsberghøa i Alvdal
- Dato:
- 05.10.2021
- Distanse:
- 23,0km
Startet fra Dølbekksætran og fulgte sti til skaret mellom Rundsteinhøa og Storhøa. Med min sedvanlige flaks hadde jeg ikke noe utsikt nå heller. Fortsatte videre til Korsberghøa, og heldigvis klarnet det litt opp, og jeg kunne se litt mer rundt meg. Fra siste høa tok jeg sikte på T-stien fra Korsberghytta til Dølbekksætran. Like nedenfor toppen skled jeg ørlite på en flat stein, og da foten fikk brått feste igjen, kjente jeg at noe flyttet på seg i kneet. Pussig nok ble det ikke vondt før jeg kom ut på grusveien, men til gjengjeld ble smerten intens. Uheldigvis hadde jeg tatt på meg å jobbe nattvakt om kvelden (til tross for at jeg hadde ferieuke), og det var bare å stille med smertestillende innabords. Senere MR viste at menisken hadde røket tvert av, og det ble ikke mange >>>
Storfjellet i Alvdal
- Dato:
- 03.10.2021
- Distanse:
- 7,0km
Vind og vannrett regn gjorde at det bare måtte bli en svipptur over tregrensa. Ikke lange turen, men veldig vått.
Tre topper i forrykende vær i Alvdal
- Dato:
- 02.10.2021
- Distanse:
- 21,0km
I dag vurderte jeg flere ganger å avbryte turen, men yr hadde lovet bedre vær utover dagen. Det ble det forsåvidt også, men ikke før turen var over. Jeg begynte med Dølbekkhøa og klarte såvidt stå på beina der. I søkket over til Fjøshøa oppdaget jeg sauer som jeg rapporterte om etter turen, men det viste seg at bonden var på leit samme dagen og fant dem før jeg varslet.
Det virket endeløst i tåka inn til Sølnsjøhøa, men plutselig var varden der.
