Sågneskollen så fin ut på avstand, men jeg kom bare litt inn i skogen før isen begynte. Og is ble det nok av. Jeg gikk mer ved siden av stien enn på den. Stavene var gode å ha ved sjumilssteg over issvuller og andre ustabile posisjoneringer. Brukte også busker og trær flittig til å få tak og dra meg opp. Siste bratthenget måtte jeg ha betenkningstid, og herfra var det heller ikke spor i snøen som nedenfor, så det spørs om dette er et snupunkt. Jeg omgikk iskaskadene ved bushing opp et bratt heng der jeg brukte diverse trær som klatretak. Videre over tregrensa var det mer snø enn is og fint å gå da snøen både bar og ga greit feste etter kuldegrader de siste dagene. Utsikten fra toppen var definitivt verdt turen, og jeg kom meg ned også uten knall og fall.
Kommentarer