Singelstadfjellet - flukten fra fluene (15.06.2024)
| Startsted | Dalen (164moh) |
|---|---|
| Turtype | Løpetur |
| Turlengde | 1t 24min |
| Distanse | 6,5km |
| Høydemeter | 457m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Singelstadfjellet (511moh) | 15.06.2024 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Dalen p-plass (160moh) | 15.06.2024 |
Tredje topp denne dagen var Singelstadfjellet. Kjørte inn til Dalen og parkerte her. Løp innover veien gjennom gårdene og bolighusene. Tok første anleggsvei til høyre. Det skulle jeg egentlig ikke gjort, men gadd ikke å snu. Denne går til et hogstområde, men fortsetter mot Tverrbekken, altså i feil retning.
I enden av veien stakk jeg rett ut i terrenget. Åpent og greit i starten. Videre inn i granskogen mens jeg siktet meg inn på ryggen nord forhøyde 429. Fant et hjortetråkk som gikk oppover dit. Skogen var også åpen og fin, så dette var helt topp. Bratnet til lenger oppe, og jeg måtte på ny la meg imponere over hvor barske og spreke disse dyrene er. De bare digger kupret vestnorsk terreng, akkurat som oss.
Kom omsider opp på ryggen og der stod jeg plutselig bare noen meter unna en hjort. Da den bykset avgårde mot toppen, ble jeg litt misunnelig for at ikke jeg hadde den farten, for nå startet nemlig et sant helvete. En fluesverm ut av en annen verden omringet meg. Det var ingen sti videre og terrenget var kupert, noe som betydde at jeg ikke klarte å holde et høyt nok tempo til å riste dem av meg.
Tempoet ble likevel skrudd kraftig opp. Stikkebusker, gress, mose, steiner, jeg bare kjørte beina mine ned i alt som var foran meg og håpet på å ikke falle. Gjorde jo selvsagt det av og til også, noe som gjorde opplevelsen enda verre. Ikke nok med at jeg stakk meg voldsomt over hele kroppen, men det vekket også liv i flere satanistiske skapninger med vinger. Jeg kunne like gjerne bare sagt "Hei, vil dere også være med å plage vettet av meg? Bare heng dere på resten!".
I sone 4 sjanglet jeg meg fremover i det kuperte og gjengrodde terrenget. Av og til åpnet det seg mer opp, noe som var en befrielse, men det gikk fremdeles ikke fort nok til at jeg fikk ristet av meg fluene. Ved flere tilfeller klappet jeg hånden på hodet og talte 5-7 døde fluer. Beina var fulle av røde prikker av all brøytingen gjennom stikkebuskene. I tillegg til alle fluene, fikk jeg frysninger i hele kroppen. Jeg forbannet hele fjellet. Fokuset nå var kun å komme til topps og ned igjen fort som F.
Jeg jaget hjorten enda høyere opp på fjellet. Ikke rart de er så raske når de må deale med disse fluene hele sommerhalvåret. Jeg kom omsider inn til Lagedalsvatnet. Hadde lyst til å fylle drikkeflasken, men ville ikke stoppe pga fluene. Fortsatte opp til toppen og håpet på litt bris her oppe. Neida, det blåste selvsagt ikke her heller. Typisk. Tok noen sekunder med å se litt på utsikten, siden jeg tross alt ikke hadde sett på annet enn rett frem og ned på beina mine omtrent hele veien opp hit.
Ned igjen valgte jeg en mer direkte rute. Jeg ville rett og slett ikke returnere samme vei jeg kom opp. Ruten min ned er ikke akkurat å anbefale. Den gikk gjennom bregner, over store kampesteiner, rotvelt, gress, stikkebusker og tett skog. Det ble noen banneord, for å si det slik. Ved et tilfelle måtte jeg til og med ty til et skrik der jeg stod krokbøyd inne i noen stikkebusker i bratt lende og hadde fluene som selskap der inne.
Jeg så frem til å komme ut i det åpne hogstfeltet, men det var virkelig ikke noe særlig bedre. Råtne greiner, jord og trær om hverandre. Da jeg omsider kom ut igjen på anlegssveien, løp jeg ned mot 4.20 min/km tilbake til bilen. Fluene holdt følge. Jeg så på klokken. Den var 18.45. Det gikk en ferge kl 19.00 og den skulle jeg rekke. Kastet meg i bilen og kjørte til fergeleiet. Rakk den med 3 minutters margin. Eneste fokuset jeg hadde var å komme meg vekk fra den øyen så fort som mulig. Hadde egentlig en topp igjen på programmet, men den gav jeg blanke i. Det var fantastisk å koste vekk driten fra beina, ta på seg slippers, ta med seg kaffekoppen opp på øverste dekk og kjenne den friske og kjølige sjøluften. Så var det bare å starte jobben med å fjerne flått. Vil tippe jeg tok vekk nærmere 30 stykker.
Nå skal jeg til anskaffelse av en stygg turisthatt og myggnetting, slik at fluene ikke kan røre ansiktet mitt. Alt i alt vil jeg si det var 1 fin, 1 passe og 1 forferdelig, men interessant tur denne dagen.
Kommentarer