Rollag stavkirke

Dato:

27.06.2025

Nore stavkyrkje

Dato:

27.06.2025

Uvdal stavkyrkje

Dato:

27.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 12.40 Her er det IKKE Kirkeskip Uvdal stavkirke fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke av midtmasttypen, i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret. Bygget har ca. 170 sitteplasser. Kirken >>>

Torpo stavkyrkje

Dato:

27.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 10.00 Besøkt bare ute Torpo stavkirke er en treskipet stavkirke av borgundtypen, med hevet midtrom. Bare kirkeskipet er bevart etter den opprinnelige kirken, som også har hatt kor med apside. Den står på Torpo i Ål kommune i Hallingdal i Buskerud fylke. Lorentz Dietrichson klassifiserte stavkirken som en treskipet stavkirke «av den mangesøylede gruppen». Dietrichson oppga opprinnelig seks søyler på hver langside og to på hver av kortsidene, i alt 16 søyler, alle med samme innbyrdes avstand. Søylene danner et midtskip med forhøyet tak og fire siderom (omgang) med lavere pulttak. Bugge og Mezzanotte plasserer Torpo stavkirke (sammen med Heddal stavkirke) som bindeledd eller overgangsformer mellom «borgundgruppen» og «kaupangergruppen», fordi den har trekk etter begge. I >>>

Øye kirke - Vang - Innlandet

Dato:

26.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 15.30 Her er det IKKE Kirkeskip Øye Kyrkje er ei langkyrkje i lafta tømmer som vart bygd i 1747, og fekk ein fin plass på Øyebakka. Kyrkja avløyste den gamle stavkyrkja som sto nede ved Vangsmjøsa. I kyrkja står det fine kunstverket ”Kristus i Getsemane”, som vart kjøpt inn til St.Tomaskyrkja på 1920-talet i påvente av ny kyrkje der. Då den gamle St.Tomaskyrkja skulle rivast, vart fleire ting plassert i Øye kyrkje, og nokre av tinga vart att i Øye etter at den nye St.Tomaskyrkja vart reist. Altertavla er laga av Tomas Tomasson Tørstad omkring 1800, og måla i 1837 av Gullik Hovda. Han har og måla preikestolen, som er ombygd av ein eldre preikestol i 1839.

Øye stavkyrkje

Dato:

26.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 14.30 Her er det KIRKESKIP Øye stavkirke lå på Øyeflaten ved nordvestbredden av innsjøen Vangsmjøse i Valdres, langs fylkesvei 2513 i Vang kommune i Innlandet. Stavkirken av i dag er en rekonstruksjon, reist på en ny plass i årene 1953/1955–1965, men med bruk av mange originale deler fra den opprinnelige stavkirken på Øye. Tuften etter den opprinnelige stavkirken, som ble revet i 1747, ligger cirka 280 meter nord-nordvest for den gjenreiste stavkirken. Kirken eies i dag av sognet og brukes årlig til noen kirkelige handlinger. Kunsthistorikeren Roar Hauglid daterte den opprinnelige stavkirken til andre halvdel av 1200-tallet (basert på stilhistoriske kriterier), men dateringen regnes som usikker. Noen mener også at den ble reist alt på 1100-tallet. Kirken nevnes ifølge >>>

Høre stavkyrkje

Dato:

26.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 13.00 Her er det IKKE Kirkeskip Høre stavkirke (Hurum stavkirke) (norrønt: Horðinnar) er en stavkirke fra 1179, i bygda Høre lengst øst i Vang kommune i Innlandet. Deler av kirken er dendrokronologisk datert av NIKU til vinteren 1178-1179, noe som stemmer med en runeinskripsjon i taket, som viser til slaget på Kalvskinnet 19. juni 1179, der Kong Sverre og birkebeinerne vant over Erling Skakke og baglerne. Historie Høre stavkirke og Kviengårdene, fra 1880 Kirken ble bygd i 1179 i henhold til en runeinskrift i kirken. Årringdatering viser til 1179 så dette synes å være riktig. Senere er kirken ombygd rundt 1822. Dette er den andre kirken på stedet, den foregående var en stolpekirke med jordfaste stolper. Under kirken er det graver, også for barn. Noen av gravene er brukt for å >>>

Lomen stavkyrkje

Dato:

26.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 12.00 Her er det IKKE KIRKESKIP Lomen stavkirke er en stavkirke med hevet midtrom som ligger i bygda Lomen i Vestre Slidre kommune i Innlandet. Det er antatt at kirken er bygd i andre halvdel av 1100-tallet. Ved hjelp av årringsdatering er kirken datert til 1192, mens de første skrevne kildene som omtaler kirken dukker opp i 1325 og 1334. Kirken ble senere bygd om og gjort større i 1779. Den gikk ut av daglig bruk i 1914 da den nye Lomen kirke var ferdig om lag 2 km lenger nord. Innvendig er kirken støttet på fire staver. Den har tre utskårne portaler, arkader og søyle-kapiteler. Under den siste restaureringen av kirken ble det utført en arkeologisk utgravning, og 71 gjenstander ble funnet – blant annet deler av smykker og mynter. Noen av myntene stammer fra 1100-tallet.

Hegge stavkyrkje

Dato:

26.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 11.00 Besøkt ute Hegge stavkirke er en stavkirke fra 1216 eller noe senere, i bygda Hegge i Øystre Slidre kommune i Innlandet. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1327, mens årringdatering av tømmeret som er brukt i kirken indikerer at kirken er fra 1216. Inngangsportalen til kirkerommet fra våpenhuset består av et to etasjers høyt utskåret relieff i tre med ornamenter. Inne i kirken er det på en av søylene skrevet en innskrift i runer.

Hedalen stavkirke

Dato:

25.06.2025

© Jan Eggen Besøkt 18.40 Besøkt bare ute. Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Innlandet. Den opprinnelige stavkirken var av den enkleste typen tilsvarende Haltdalen stavkirke. Den hadde svalgang og apside. Stilhistorisk er stavkirken datert til 1150–1200. Årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1162. Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet. Portalen mot vest er blant de viktigste og best bevarte (den har vært beskyttet av svalgangen). Den eldste delen går i vest-øst-retning. Den ble utvidet og ombygget til korskirke i 1699 der de nye delene ble utført i laftet tømmer. I 1902 fikk kirken et tilbygg i reisverk. Takkrytteren er fra 1738 og hviler på den laftede >>>