Røldal stavkyrkje (28.06.2025)

Besøkt 15.30
Her er det IKKE Kirkeskip

Røldal stavkirke er en stavkirke fra 1200-tallet i bygda Røldal i Ullensvang kommune i Hardanger i Vestland fylke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1462, men kirken er trolig en del eldre. Kirken er i vanlig bruk som menighetskirke i Røldal sogn innenfor i Den norske kirke. Bygget er automatisk fredet. Den eksisterende formen skriver seg fra restaurering i 1917 og innvendig er den preget av 1600-tallet med malte dekorasjoner. Den har form som en enskipet langkirke. Den regnes som stavkirke og har samtidig trekk av andre byggeskikker. Kirken var i privat eie fra 1722 (da offiseren Christofer von Krog kjøpte kirken på auksjon) til 1898 da den ble overtatt av kommunen; i mellomtiden var det forskjellige private eiere. Sogneprest Peder Ringdal forsøkte på slutten av 1800-tallet å selge kirken til Fortidsminneforeningen med mulighet for at den kunne flyttes ut av bygda på samme måte som Gol stavkirke.

Kirken står på en slette mot elven nær utløpet til Røldalsvatnet. Kirken er orientert på vanlig måte med koret mot øst.[9] Kirken ligger ved inngang til en fjellovergang mellom Østlandet og Vestlandet og adkomst til kirken er via E134. Det er omvisning i sommerhalvåret.

Pilgrimsmål
I middelalderen var Røldal stavkirke en kjen votivkirke som det ble gitt gaver til. Særlig sankthansnatten kom det pilgrimmer til kirken. Røldal var vanskelig tilgjengelig (kjøreveien til Røldal åpnet i 1875) og reisende måtte for en stor del ta seg over fjellet til fots. Etter reformasjonen fortsatte regelmessige valfarter til stedet. Regnskapsbøker fra 1600-1700-tallet viser at kirken hadde god inntekt og formue, for eksempel i 1659 hadde den renter av 459 riksdaler. I moderne tid har det vært organiserte pilgrimsvandringer blant annet fra Odda. Det skal ha vært holdt ulovlige eller uautoriserte katolske messer til 1835. Ifølge Nicolay Nicolaysen ble det i 1848 funnet proteser og krykker lagt igjen i kirken.

I middelalderen hørte sognet til Stavanger bispedømme og bygda hadde rundt 100 innbyggere i middelalderen. Røldal var i middelalderen det viktigste pilgrimsmålet i Norge etter Nidarosdomen. Etter reformasjonen var det ikke fastboende prest i Røldal og presten i Suldal kom bare en gang i året (vanligvis jonsok), på 1700-tallet kom presten to-tre ganger om sommeren.

Datering
Røldal sogn er nevnt i skriftlige kilder fra 1462, men kirken er trolig en del eldre. Bygget er datert til første halvdel av 1200-tallet basert på byggeteknikk og stilhistoriske detaljer. Inspirasjon av gotisk steinarkitektur tyder på at bygget er oppført etter 1200. Det har vært vanskelig å datere på grunnlag av årringer i treverket. Det har vært antydet at kirken har opphav tidlig på 1200-tallet eller en gang etter 1300. Døpefonten i kleberstein er datert til første halvdel av 1200-tallet og krusifikset til omkring 1250.

Form og konstruksjon
Skipet er 6,5 meter bredt og 7,8 meter langt, og koret er 4,5 meter bredt og langt. Takvinkelen for kor og skip er 52⁰. Vegger og himling er rosemalt. En kraftig takrytter med pyramidetak i vest gir kirken en tydelig profil. Utvendig har den brunmalt liggende vestlandspanel, skifertak og smårutete vinduer. Skipets, takets og korets konstruksjon er for en stor del bevart fra middelalderen. Taket i skip og kor er understøttet av takstoler av middelaldersk type.

Utvendig fremstår den som enkel og ikke opplagt som en stavkirke. Den enkle formen er av samme type som Rødven stavkirke (Møre-typen). Den har ikke drageportaler eller avansert treskurd. Stavkirkenes karakteristiske konstruksjon er innvendig godt synlig med staver, sviller, legjer og stående veggplanker. Det er hjørnestaver, to mellomstaver i hver langvegg og en mellomstav i korets vegger. Hjørnestavene har rundt tverrsnitt, mens mellomstavene er teljet flate på innsiden og mangler base. Finnesloftet har lignende skille mellom hjørnestaver og mellomstaver. Veggsvillene er felt inn i hjørnestavene og sikret med treplugger. Den moderne svalgangen og små gavler ved inngangene er trekk kjent fra andre stavkirker. Før restaureringen i 1917 var stavkonstruksjonen skjult bak utvendig bordkledning.

Skipets østvegg er værslitt på utsiden og har rester av tjære noe som tyder på den en tid ikke har vært beskyttet.