Eidsborg stavkyrkje (28.06.2025)

Besøkt 12.30
Her er det IKKE Kirkeskip

Eidsborg stavkirke er en stavkirke fra 1100-1200-tallet[1] i Lårdal sogn i dagens Tokke kommune i Telemark fylke. Kirken er enskipet og blant de minste i Norge. Eidsborg stavkirke ligger like ved landets største friluftsmuseum (målt i areal), Vest-Telemark Museum, og omvisninger i kirken arrangeres fra museet.

Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1354. Bygget antas å være oppført omkring 1250. Forkullede trerester under den eksisterende kirken tyder på at det har stått et bygg på stedet tidligere. I 1825 ble skip og svalgang forlenget mot øst. I 1845 ble et kor i laftet tømmer tilføyd, og kirken fikk innvendig panel. Den ble restaurert på 1920-tallet, og innvendig panel ble da fjernet og veggmaleriene fra 1600-tallet avdekket og utbedret. Skipets hovedkonstruksjon, samt krusifikset over koråpningen er bevart fra middelalderen. Svalgangen er delvis fra middelalderen. Benker og en del annet inventar er av etterreformatorisk opprinnelse. Den eksisterende takrytteren ble trolig satt opp på 1700-tallet delvis med gjenbrukte deler fra andre halvdel av 1400-tallet.

Undersøkelser av årringer i 2024 tyder på at kirken ble oppført rundt 1150, en god del eldre enn tidligere antatt. Den yngste årringen i undersøkte tømmerstokker er fra 1146 og kirken antas å ikke være eldre enn det. Eidsborg stavkirke er i såfall en av de fem eldste.

Eidsborg stavkirke
Bygningen
Bare skipet i kirken er bevart. Det gamle koret er revet, og kirken utvidet i øst to ganger.

Eidsborg er en stavbygning, men mangler grunnstokker, så veggsvillrammen ligger på en tørrmur med hjørnestavene felt over. Veggplankene står på vanlig måte felt inn i svillene og stavlegjene. Taket blir båret av takverk med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Sperrene er avstivet innbyrdes med krumvokste knær.

Skipet hadde trolig opprinnelig inngang fra sør, og portalen i svalgangens vestende kan skrive seg fra denne. Trolig hadde koret opprinnelig egen inngang. Gulvet er opprinnelig av bord. I middelalderen var trolig vinduene begrenset til runde glugger i veggbordene. Opprinnelig var de dekorerte takstolene synlig fra skipet.

Under restaureringsarbeider i 1927 ble malte figurer avdekket i kirken. En skulptur av St. Nicolaus som sto ved koråpningen frem til 1800-tallet, er oppbevart i Universitetets Oldsaksamling. Skulpturen ble hver St. Hansaften ført i prosesjon til Eidsborgtjernet og vasket. Kirken var viet til St. Nicolaus, «Nikuls» på bygdemål, som ble vasket etter tidebønnen på jonsokkvelden. Trolig har presten skylt av helgenfigurens «svette» slik at tjernet skulle bli helsebringende å bade i. Reformasjonen satte en stopper for helgendyrkelse, men presten nøyde seg med å flytte Nikuls bort fra alteret til en mindre synlig plassering. Kirken var da redusert til annekskirke, slik at presten uansett ikke var så ofte innom.

Kirken ligger ved Fylkesvei 45 nordøst for Dalen.

Omkring 2015 ble bygget utbedret for 8 millioner kroner. Tunge kirkeklokker og vind belastet takkonstruksjonen som til slutt fikk et brudd. Rundt år 1300 ble bygget utvidet med et tilbygg. Rundt år 1700 fikk taket mer dekorasjon.