Hval kirke (26.01.2025)

Besøkt 11.00
Her er det IKKE Kirkeskip

Hval kirke er en enskipet oktogonal sentralkirke fra 1862, reist av laftet tømmer. Kirken ligger på Hasalhaugen, ved tettstedet Hallingby i Ytre Ådal,[1] som nå inngår i Ringerike kommune i Buskerud. Hval kirke tok i 1864 over som sognekirke i tidligere Ådal prestegjeld, men prestegjeldene ble faset ut i Norge fra 2004. Kirken inngår nå i Hval, Viker og Nes sogn i Ringerike prosti.

Hval kirke har 250 plasser og ble innviet av prost Bugge 1. oktober 1862. Prestene P. F. Broch og Nikolai Friis medvirket under innvielsen.

Kirkestedet
Hval kirke bærer navn etter matrikkelgården Hval (gnr. 275 i Ringerike, tidl. matr.nr., omkring 1,5 km nord for den nåværende kirken. På Hval skal det ha stått ei gammel kirke, trolig ei lita stavkirke fra middelalderen, men det er få spor etter den. En gammel dørring av smijern, prydet med dragehoder, skal fortsatt finnes på Hval og kan tenkes en gang i tiden å ha prydet stavkirkedøra. «Gamle Hval kirke» omtales såvidt i sorenskriver (i Ringerike og Hallingdal) Christian Palludans beretning av 1744, men stavkirken må åpenbart alt ha vært borte da, for i 1740 skriver fogden i Ringerike og Hallingdal følgende:

Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.

– fogd Ivar Madsen Wiel, 1740
Det gamle kirkestedet kalles i dag Hvalshaugen og omfatter også en flere gravhauger fra jernalderen. Stavkirken på Hval må ha vært anneks under Norderhov kirke, som på den tiden var sognekirke for befolkningen Ytre Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i der derfor ha reist den lange veien sør til Norderhov for å gå i kirken. Av prestens manntall for 1664 kan man se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i hele Ådal, hvorav 72 voksne menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå på motsatt side av Ådalselva. Fra Bergsund og nordover var dessuten Viker kirke sognekirke i dalen. Avfolkningen skyldes trolig svartedauden i 1349–1350. Det er imidlertid usikkert om stavkirken på Hval ble stående tom etter denne hendelsen eller om det var omveltningene under reformasjonen i 1536 som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.

Da Ådal ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon av 2. februar 1857 ble Viker kirke sognekirke, siden Ytre Ådal ikke opprinnelig inngikk i prestegjeldet. Ved kongelig resolusjon av 25. juli 1860 ble imidlertid Ytre Ådal anneks lagt til Ådal prestegjeld,[4] der altså Viker kirke var sognekirke. Nye Hval kirke ble reist på Hasalhaugen, mellom gårdene Hval og Hallingby, og innviet 1. oktober 1862. Det hevdes at Hasalhaugen skal ha vært et gammelt kirkested, men man vet ikke mer om dette enn hva sagnet hentyder. Sagnet åpner imidlertid for at det kan ha stått enda ei stavkirke i denne delen av bygda. Nye Hval kirke overtok i 1864 som sognekirke i Ådal prestegjeld, og det var den fram til prestegjeldene ble faset ut fra 2004.

Under 100-årsjubileet den 23. september i 1962 uttalte biskopen følgende om kirken:

Måtte vi stelle slik med vårt eget liv som ådølingene med Hval kirke.