Arkiv - dato
Arkiv - aktivitet
-
Fottur (4)
- Alpintur (4)
-
Klatring (1)
- Alpin klatring (1)
- Skitur (5)
Lister jeg samler etter
-
Moldepanoramaet
(170/253)
67% -
Romsdal ≥ 100m pf.
(156/301)
51%
-
Molde ≥ 100m pf.
(56/126)
44%
-
Værøy ≥ 100m pf.
(6/14)
42%
-
Norges 10 vanskeligste topper, Pf 100m
(4/10)
40%
Favoritturer
Storpillaren på Vågakallen
- Dato:
- 16.06.2019
Denne storveggsklassikeren var Lofot-feriens store mål. Etter en effektiv innkjøringstur opp Sydpillaren på Stetinden dagen før, hadde vi akkurat ankommet campingen på Kalle og fått oss litt søvn. Værmeldinga kunne ikke vært bedre. Sterk varme og klarvær var akkurat det vi måtte ha på en lang dag i en skyggefull nordøstvendt storvegg. Værmeldinga fremover var mer usikker, så vi turte ikke la denne muligheten gå fra oss. Midnattsola gjør det fleksibelt med når på døgnet man ønsker å klatre. Vi valgte å starte litt utpå dagen slik at vi sikra oss god temperatur i skyggen oppi veggen. Innmarsjen gjennom et tidvis forferdelig krattskog langs med Kallevatnet. Over tregrensa gikk det enklere, men siste del inn til innsteget bar preg av eksponert klyving over tidvis mosegrodde >>>
Sydpillaren på Stetinden
- Dato:
- 15.06.2019
Drømmedag opp Sydpillaren! Ole Martin og meg skulle ha en innkjøringsrunde på trad sammen for å sette litt rutiner iom. at vi ikke hadde klatret trad sammen før. Sydpillaren var derfor perfekt til formålet. Gikk opp til innsteget i stekende varme, kun iført bokser. Klatringen gikk radig da jeg hadde vært der før og kjente ruta godt. Klatret alle taulengdene opp til andre amfi løpende. Effektivt tempo og brukte ca 1,5t opp hit. God pause i sola på hylla før vi klatret de siste to taulengdene vekselvis. Toppet ut med en klatretid på ca 2,5t og en totaltid på rundt 3t. Var tydelig at vi fungerte bra som makkere i veggen. Retur ut normalveien og effektivt tempo ned til bilen igjen før vi vendte snuta mot Lofoten og morgendagens mål; Storpillaren på Vågakallen.
Påskedrøm på Rauddalstindene
- Dato:
- 16.04.2019
Gikk fra Leirvassbu og nedover Gravdalen før vi svingte av inn i Simledalen. Planen var å bestige store og vestre Rauddalstind fra Kristenbreen, men det ble raskt uaktuelt da vi tok breen i nærmere øyesyn. Både brattheten og usikkerheten rundt sprekkene førte oss heller over på reserveplanen; Alvbreen. Det viste seg å være et utmerket valg. Snøen på denne breen lå skjermet for solen og hadde derfor knusktørr og god snø hele veien opp. Noe særlig store sprekker er den heller ikke kjent for å ha. Gikk til topps på Alvbreen, festa skia på sekken og traska de siste høydemeterne til topps på beina. La igjen sekk og ski på toppen og tok avstikkeren ut på vesttoppen til fots da det ikke var noe god snø å kjøre på ski ned her. Vel tilbake til hovedtoppen, spente vi på oss skia >>>
Uranostraversen-Sagitraversen-Mjølkedalspiggen-Langskavltind
- Dato:
- 27.07.2018
Start i Koldedalen kl 06.15. Været var strålende og forventningene høye til dagens langtur. Med på turen idag gikk jeg med to gode venner, Einar og Marte, som nylig har blitt supergira på brattere turer i fjellet. Turen var nøye planlagt, men allerede etter 20 min, kom turens første (og eneste) tabbe. Var ikke klar over at det gikk sti fra bommen og vi endte opp med å starte på østsiden av elva som renner ned fra Kvitevatnet. Dette resulterte i en unødvendig tidsbruk og en kjip elvevading for å komme oss over. Vel over på stien ruslet vi jevnt videre og oppover ryggen til vi sto på dagens første topp, Uranostinden S2. Herfra så traversen videre meget luftig og spennende ut og vi gledet oss til å ta fatt på utfordringen. Enkelt bort til S1 før eggen ble brattere og luftigere. >>>
Drømmedag over Austabotntraversen
- Dato:
- 21.07.2018
Startet fra Berdalsbandet kl 06. Var svært trøtt etter kun fire timer på øyet denne natten. Da jeg i tillegg hadde en hel uke med søvnunderskudd fra før, følte jeg meg ikke helt i topp slag. Været var gråere enn meldt, men jeg hadde et håp om oppklarning utover dagen. Motivasjonen for turen videre var semigod og jeg håpet veldig på å kvikne til etter hvert. Karen var min turpartner i dag og vi ruslet rolig gjennom vetle austanbotnen og bortover mot den lange ura til sørtoppene. Vi beveget oss inn i skyene og det ble en grå affære oppover brattura. Da vi nesten var oppe på Austabotntind S2, passerte vi skyene og kom opp til et fantastisk skue. Alle Hurrunganes topper badet i sol mens gråværet lå tykt under oss, HERLIG! Kroppen og humøret hadde kviknet til for fullt og nå >>>
