Øyvind og jeg har i lang tid snakket om Urdalsnuten (Urdalsknuten), etter at jeg var i disse trakter for ca to år siden - men rakk bare å ta med meg Vassdalseggi og Sæbyggjenuten (for en vakker tur sistnevnte var!!).
Vi ble enige om at første helgen i juli fikk det briste eller bære, da dette faktisk var eneste tidspunktet vi kunne få det til. Det som bristet aller først var Øyvind sitt hjerte, deretter bristet jeg noen muskelfibre i leggen :( Altså ikke den beste oppladningen for å si det mildt. Vi fikk til slutt stablet oss på beina både mentalt og fysisk, og lørdag 3. juli stod jeg grytidlig opp (de to syvsoverne mine Kjetil og Ida sov godt da jeg dro). Jeg plukket opp Øyvind i Drammen, så satte vi kursen mot Urdalsnuten. Det var nydelig var, og vi stoppet litt etter Seljord for å grille pølser i sola. Vi kom til slutt frem til startpunktet for turen, demningen ved Rosskreppfjorden. Da var klokka allerede bikket 17, så det ble en sein start for oss.
Været var meldt noe skiftende, men vi hadde flaks denne gangen - vi vandret avgårde i flott kveldssol. Myggen var plagsom, helt til jeg fant frem vidundermiddelet "Mygga" og dermed var saken biff! Vi ble både varm og svett, og da vi fant en flott sandstrand ved Bosvatnet var det bare å hive seg uti. Nydelig!
Vi vandret videre oppover, krysset Dygråvatnet og fulgte fjellsida oppover mot Simblenuten (Sirdalsnuten). Slo opp teltet, og fikk i oss litt mat før vi krøp ned i soveposene - mette og trøtte, og ikke minst spent på morgendagen og været.
Etter mange måneder som har vært svært tøffe både for Øyvind og for meg (dog av forskjellige årsaker, som ikke har noe med hverandre å gjøre) var det godt å komme seg ut på fjelltur igjen med verdens beste venn/bror.
Kommentarer