Tåketur til Store og Vestre Rauddalstind (11.08.2009)

Kart

© Statens kartverk

Det gjorde godt med en fortjent hviledag etter Austanbotntindtraversen. Den dagen ble rolig med klatring i Tronoberget med Håvard og Mayhassen. Selv om været var bob-bob i Lom denne dagen ville jeg på en tur før jeg tok noen rolige dager i Stryn. Ble været bra skulle jeg gå alle Rauddalstindane og Høgvagltindane fra Leirvassbu, men med det været som ble valgte jeg bare Store og Vestre Rauddalstind. Jeg syklet ned anleggsveien til Gravdalsdammen og spaserte opp til 1930-toppen. Det var vått og ekkelt opp svaene, absolutt ikke en parktur! Dessuten gjorde tåka sikten svært dårlig. Videre gikk det lett bort til Vestre Rauddalstind hvor jeg spiste litt niste. GPS-batteriene var dårlige, og da jeg skulle finne fram reservebatteriene var dem sporløst forsvunnet! Oioi, og kart+kompass hadde jeg utrolig nok glemt å ta med!!

© Sondre Kvambekk

Hva nå? Sikten var særs dårlig, og jeg hadde lite lyst til å snu nå som jeg var så nærme Store Rauddalstind. Som Jotun-entusiast kunne jeg selvsagt hver kartdetalj i hodet så jeg fant veien fram til Store Rauddalstind uten verken kart eller GPS. Før toppen måtte jeg opp en bratt snøfonn som var en smule ekkel. Videre avbrøt jeg selvsagt tankene om Austre Rauddalstind og Høgvagltindane og jeg fulgte en grei rygg ned til 1813-toppen. Nå var jeg under tåka og fikk fri sikt. Ned til Simledalen rotet jeg meg ned i noen bratte og glatte sva nok en gang. Jeg kom meg over på en bratt snøfonn jeg kunne skli ned noen høydemeter før jeg kom ned i dalen. Simledalen er ganske unik da det ikke er merket noen DNT-sti her, en vakker dal som kunne vært fotogen ved godvær.

Jeg møtte på noen reinsdyr på vei mot Gravdalsdammen som var skye og gikk sin vei. På vei opp til Leirvassbu passerte jeg flere fotturister som misunnet meg for å ha sykkel. Værvarslet på Leirvassbu tydet på flere møkkaværsdager, så jeg ble på hytta i Stryn til det bedret seg.

Flere bilder