Nortind kurs – alpin tindeferd metode i Lofoten (11.09.2017)


Turtype Alpin klatring
Kart
Bestigninger Råna (389moh) 14.09.2017
Festvågtinden (541moh) 16.09.2017
Presten (400moh) 16.09.2017
Vågakallen (943moh) 19.09.2017
Andre besøkte PBE'er Paradiset 13.09.2017
Drømmen lever!
Drømmen lever!

Dagene 11.-21. September var det duket for det andre kurset i kvalifiseringen for oss i kull 17 Nortind. Overskriften er alpin tindeferd metode. Kurset skal kvalifisere for vegledning og metodevalg i tråd med norsk og alpin friluftslivstradisjon med særlig betoning av egenferdighet og naturkjennskap, kameratredning og naturopplevelse. Kurset ble avholdt i Lofoten med base på klatrekaféen i Henningsvær. I alt var vi syv deltakere og to vegledere (Nils Nielsen og Halvor Hagen). Så virkelig fram til ti dager i det magiske øyriket med mye læring sammen med en herlig gjeng! Været var i alt STRÅLENDE (!) fra start til slutt, helt vanvittig… Videre skildrer jeg et kort referat fra de ulike dagene på kurset.

11. september - Oppmøte og presentasjonsrunde.

Jeg hadde i forkant tilbrakt noen dager i Lofoten med pappa. Dealen var at han dekket reiseutgiftene mine opp og ned med bil til Lofoten imot at jeg tok ham med på Stjerntinden i Flakstad som er Norges mest krevende kommunetopp. Det fikk vi til, og mens han tok fly sørover overtok jeg bilen og satte kursen mot Henningsvær.

Godt å møte gjengen igjen! Jeg hadde fått ansvaret som kurskoordinator og fikk ordnet en god deal på klatrekaféen med overnatting i rorbuer og leiligheter. Oppmøte ble kl. 19.00 på kvelden og timene gikk stort sett til presentasjonsrunde og informasjon omkring kursopplegget. I og med at det er mange dager med kurs prøvde vi å holde et tidsskjema slik at vi startet kl 08.00 og avsluttet innen kl. 18.00 de fleste dager. På kveldstid rullerte vi på hvem som fikset middag til resten av gjengen. Skikkelig trivelig!

12. september - Presten bulder. Arbeidsmønster og utstyr.

Denne dagen holdt vi oss stort sett rundt Presten bulderne. Her gikk vi gjennom grunnleggende metoder og arbeidsmønster som Nortind forholder seg til. Alt fra utstyr (bruksområde, navn og hva det tåler), knuter, sikringsplasseringer, standplasser og nedfiring. På forhånd skulle alle forberede et tema som hadde blitt tildelt på forhånd. I dag pratet Håkon W om belastningslære (hvilke krefter utsetter vi sikringskjeden for ved fall). Gamle begreper måtte også endres, for eksempel skal kameratsjekk skiftes ut med ”gjensidig ettersyn” osv. Rakk litt buldring på slutten før vi rundet av med en felles oppsummering i krins.

Hva tåler utstyret vi har med på tur?
Hva tåler utstyret vi har med på tur?
Hva er en god sikringsplassering?
Hva er en god sikringsplassering?
Samling i krins ble det mye av disse dagene.
Samling i krins ble det mye av disse dagene.
Alpin standplass.
Alpin standplass.
Litt buldring mellom teoriøktene.
Litt buldring mellom teoriøktene.

13. september - Kalle. Basis kameratredningsmetoder.

Reiste ut til Paradiset ved Kalle. Her gjennomgikk vi basisk kameratredningsmetoder i forbindelse med kursmetodikk. Deriblant klemknutegang, avbinding av taubrems, heising og nedfiring med skadet person forbi knute. Hadde også en intern konkurranse i klemknutegang der Håkon Wegge stakk av med seieren https://www.instagram.com/p/BY_ScMwhRPZ/?taken-by=halvor_hagen

Klemknutegang på Kalle.
Klemknutegang på Kalle.
Avlastning av tauet ved bruk av klassisk alpin standplass.
Avlastning av tauet ved bruk av klassisk alpin standplass.
Rappell med skadet person.
Rappell med skadet person.
Håkon ble min redningsmann!
Håkon ble min redningsmann!

På kvelden hadde vi et ferdråd for turen neste dag. Noen dro på Forsida på Geita, et lag på Coley Smoke i Djupfjorden, mens mitt lag (meg, Gustav, Lars Martin og Halvor) skulle klatre Råna utenfor Svolvær.

14. september - Råna. Stivskoklatring.

Reiste fra Henningsvær kl 08.00 og kjørte forbi Svolvær. Parkerte i en lomme på høyre side like før svingen før tunnelen ut mot flyplassen. Herfra fulgte vi veien 200 meter tilbake mot Svolvær før vi trasket oppover i ura mot veggen foran oss som kalles Råna (8 taulengder, grad 6-). Fokuset i dag var kursmetodikk og å klatre med stive fjellstøvler. Ellers lå fokuset på å vise godt håndverk i forhold til veivalg, linjeføring, sikringsplasseringer, flyt og overskudd.

Råna - we are coming for you!
Råna - we are coming for you!
Lars Martin trengte visst en hjelpende hånd der ja..
Lars Martin trengte visst en hjelpende hånd der ja..
Gustav i fjerde taulengde på Råna.
Gustav i fjerde taulengde på Råna.
Lars Martin og Halvor på standplass.
Lars Martin og Halvor på standplass.

Tok på klatreutstyret like før det ble litt brattere. Herfra lett, men eksponert klyving på gresshyller opp til innsteget. Jeg klatret de tre første taulengdene, noe som gikk forholdsvis greit. Litt lite egnet den første lengden for stivsko (riss og sva), men med presis klatring gikk det helt greit. Hele dagen skulle vi sikre andremann på ”gamlemetoden” uten bruk av guidefunksjon. Litt utfordrende å ha stramt tau dersom to personer følger.

Følger i den spennende sjette taulengden.
Følger i den spennende sjette taulengden.
Off-width i syvende taulengde.
Off-width i syvende taulengde.
Living the dream!
Living the dream!
Her følges det nøye med.
Her følges det nøye med.
Lars Martin fikk uttoppingslengden.
Lars Martin fikk uttoppingslengden.

Gustav tok seg av de neste tre lengdene. Sjette taulengde var ganske interessant opp svapartiet, men utrolig fin klatring, og for et vær! Indian summer! Lars Martin klatret de to avsluttende taulengder hvorav sjuende taulengde definitivt var cruxet opp et 6- off-width riss med begrensede fottak for støvlene. Siste lengden var nokså enkel, og svært fornøyde toppet vi ut og kunne rusle ned igjen langs østryggen.

Bra jobba!
Bra jobba!

Grei sti ned igjen stort sett hele veien. En plass tok vi en 15 meter rappell fra et etablert feste. Oppsummeringen tok vi i bilen på tur hjem igjen.

15. september - Kalle. Føringsmetodikk basis.

Dagen ble brukt på Kalle igjen, men denne dagen skulle vi for første gang få en introduksjon til føringsmetodikk og improviserte sikringsmetoder. For mange innebærer dette det velkjente begrepet ”korttauing” – hvor føreren og gjesten beveger seg samtidig i taulaget eller en og en, med eller uten bruk av sikringsmidler. Sammen i døden er det mange som kaller dette. Det viktigste er at vi hele tiden må tenke at utgangspunktet vårt for føring i klatreterreng er sikring i standplass med to uavhengige mellomforankringer som er utlignet i ett punkt. For en erfaren fører kan man i enkelte situasjoner improvisere og argumentere seg vekk fra denne regelen og anvende enklere og raskere sikringsmetoder. Dette må vurderes på bakgrunn av egenferdighet og gjestens ferdigheter og antall gjester, i tillegg til terrenget (bratthet, risiko for fall) og de rådende forholdene.

Vi startet med å gå sammen to og to og øve på passiv korttauing (leiing). Videre improviserte sikringsmetoder som håndsikring, skuldersikring, hoftesikring, sikring i fjellformasjoner og sikring direkte eller indirekte i kun ett sikringsmiddel. Når kan vi tillate oss dette? Avslutningsvis trente vi på utfiring og korttauing med to personer. Mye læring og mye nytt for de fleste av oss.

16. september - Presten. Svaskoklatring.

Nok en fantastisk dag i Lofoten. I dag skulle vi klatre flere taulengder med svasko. To lag var inne i Djupfjorden og klatret henholdsvis ”Høstgull” og ”Celebrian”, mens jeg, Gustav og Håkon W klatret på Presten sammen med vegleder Jonas Dahlstrup. Vi startet kl. 07.00 og selv om været var flott var det ganske så kjølig. Presten får ikke sol før noe senere utpå dagen, i 11 tida mener jeg huske.

Undertegnede i aksjon.
Undertegnede i aksjon.
Siste taulengde på Korstoget på Presten opp mot Storhylla.
Siste taulengde på Korstoget på Presten opp mot Storhylla.

Jeg begynte med å klatre fire taulengder sammen med Jonas, opp ”Korstoget” (grad 6) opp til Storhylla. Gustav og Håkon klatret som et uavhengig taulag opp Ypperstepresten og skulle møte oss oppe på Storhylla.

Gustav på led.
Gustav på led.

Litt kjølig å klatre så tidlig på dagen merket jeg. Tok tid før jeg fikk varmen. I tilleg kjente jeg veldig på stresset med at jeg kontinuerlig blir vurdert på det jeg gjør – klatreferdighet, veivalg, linjeføring, sikringsplasseringer, flyt, kommunikasjon osv. Dette medførte at jeg nok underpresterte en god del i forhold til hva jeg gjør i en privat setting, men dette er heldigvis veglederne fullt klar over. De har jo vært i samme situasjon tidligere.

The slanting corner.
The slanting corner.
Jonas koser seg i sola!
Jonas koser seg i sola!

Var kjekt å klatre med Jonas. Fikk mange gode og konstruktive tilbakemeldinger som jeg skal ta med meg videre. Fra Storhylla klatret jeg videre med Gustav langs deler av ruta ”The Codfather”, men en utstegsvariant som kommer opp til innsteget på ”The Slanting Corner” i ”Vestpillaren”. Her klatret jeg til slutt videre med Håkon og vi gikk for originalavslutningen på ”Vestpillaren” (7). Jeg ledet en 6+ og en 4+ opp til diederet der den ordentlige klatringen begynner. Håkon hadde klatret her en gang tidligere, men da fikk han ikke lede, så det var han veldig giret på. Helt greit for meg i dag. Nydelig klatring i dieder der man virkelig må stole på føttene. Fornøyd med at begge klarte å klatre det i fri. Bra ledet av Håkon!

Håkon W i originalavslutningen på Vestpillaren.
Håkon W i originalavslutningen på Vestpillaren.
Det magiske øyriket leverer!
Det magiske øyriket leverer!

På toppen hadde vi en fin oppsummering av dagen før vi returnerte ned igjen via Festvågtinden. Var nede igjen rundt kl 16. Så var det rett på lysstøperiet for å hamstre noen lokale bakvarer!

17. september - Kalle. Kameratredningsmetoder sammensetning.

Dette var den eneste dagen under kurset med regn. Dog blåste det så friskt at det tørket opp like fort som regnet traff klærne. Trente blant annet på redning der lederen hadde klatret ut over halvparten av tauet, i tillegg trente vi på redning på travers. Jeg presenterte også et innlegg om norsk klatrehistorie. Avsluttet litt tidligere denne dagen.

Den eneste dagen med regn.
Den eneste dagen med regn.

18. september - Rock n Roll ryggen. Føringsmetodikk.

Føringsmetodikk/korttauing opp og ned rock n roll ryggen nord for Rørvika. Rakk to turer opp. Veldig egnet treningsterreng! Vegard og Gustav hadde også studenttema om kosthold/mat på tur og oppbevaring, kontroll og vedlikehold av utstyr.

Lars Martin fører sin gjest Halvor trygt opp Rock n roll ryggen.
Lars Martin fører sin gjest Halvor trygt opp Rock n roll ryggen.
Sammen i krins.
Sammen i krins.

19. september - Vågakallen nordryggen. Føringsmetodikk.

Denne dagen delte vi oss i to der den ene halvparten bestående av meg, Gustav, Lars Martin og Stian (med veglederne Nils og Jonas) skulle på ”føringstur” over nordryggen på Vågakallen og den andre halvparten hadde kameratredningsøvelse på Gandalf. Neste dag rullerte vi.

Vågakallen og nordryggen sett fra Djupfjordvatnet.
Vågakallen og nordryggen sett fra Djupfjordvatnet.

Startet å gå innover langs Djupfjorden. Vi gikk i samlet gruppe innover på grei sti på nordsida av Djupfjordvatnet. Noen hundre meter etter å ha passert vannet krysset vi bekken og hadde siste vannpåfylling. Stien ble etter hvert mer utydelig, men med god hjelp fra Lofotføreren fant vi riktig rampe for å komme til innsteget på ryggen. Man skal ganske høyt opp mot nordveggen før man trekker inn på selve ryggen.

I bakkene opp mot nordryggen.
I bakkene opp mot nordryggen.
Flanken opp til nordryggen sees sentralt i bildet.
Flanken opp til nordryggen sees sentralt i bildet.
Oppe på ryggen.
Oppe på ryggen.

Tok på tauet like før det bratnet til de siste 50 høyemeterne før ryggen. Vi førte 1:1 (en gjest av gangen). Vi rullerte på hvem vi førte, eller om vi selv ble ført, hele tre ganger. ”Gjestens” forkunnskaper var av typen fjellvant og vært på Svolværgeita en gang tidligere. Ryggen var en veldig fin øvelesarena for improviserte sikringsmetoder. Vi vekslet flere steder med anvendelse av passiv korttauing, aktiv korttaing og klassisk klatremetode. Hele tiden med fokus på flyt, samt gjestens og førerens sikkerhet. Vi måtte også forholde oss til at vi var flere lag på fjellet samtidig.

Gustav i første bratte parti.
Gustav i første bratte parti.
Storpillaren i silhuette.
Storpillaren i silhuette.

Selve turen er beskrevet i flere rapporter på Peakbook tidligere. Ruta følger stort sett langs eller litt på venstre eller høyre side av ryggen. Trinn i vegetasjonen gjør at det stort sett er lett å finne veien. Eneste stedet som kan være vrient å finne er kaminen etter ”jammerisset”. Viktig å trekke ut på høyre side og ikke komme for langt ned. Etter ”gapet” der man også kan fire seg ned i skaret og klyve opp igjen er det fristende å gå direkte mot toppen, men lettest er det å runde på venstre side.

Nils følger på.
Nils følger på.
Sosialt på ryggen denne dagen.
Sosialt på ryggen denne dagen.
Lars Martin og Nils på andre siden av "gapet"
Lars Martin og Nils på andre siden av "gapet"
Ut mot havet!
Ut mot havet!

Traff på en gjeng fra Lofoten FHS som var på tur samme dagen på Vågakallen via normalruta. Så ut som de også storkoste seg i det fine været! Vi hadde en god rast på toppen før vi begynte å rusle ned igjen tilbake til bilen. Korttauet et godt stykke ned igjen før vi omsider pakket tauet i sekken.

På toppen av Vågakallen med Svolvær i kulissene.
På toppen av Vågakallen med Svolvær i kulissene.
Kos på toppen.
Kos på toppen.
Tilbakeblikk mot Vågakallen.
Tilbakeblikk mot Vågakallen.
Utmarsjen langs Djupfjorden.
Utmarsjen langs Djupfjorden.

20. september - Gandalf. Kameratredningsøvelse.

Fin dag i sola på Gandalfveggen. Gjennomførte to scenarioer to og to et stykke oppe i veggen for å gjøre det hele mer realistisk. Det ene var redning på travers der klatrer ikke hadde klatret ut halve tauet. Det andre var redning på travers der klatreren hadde klatret ut mer enn halve tauet. I tillegg skulle vi begge gangene rappellere ned til bakken i to omganger. Avslutningsvis klatret vi opp hele veggen for å plukke med oss alt utstyret. Jeg og Lars Martin klatret en rute som heter Gandalfs kamin som var en artig sak. Ruslet ned igjen etterpå med litt utsatt klyving innimellom. På kvelden ble det oppsummering av kurset, pizza, øl og quiz (klatrehistorie). God stemning!

Kameratredninga er i gang.
Kameratredninga er i gang.
Nils fikk endelig lede en lengde!
Nils fikk endelig lede en lengde!
Lars Martin har kontroll.
Lars Martin har kontroll.

21. september – Evaluering og hjemreise.

Siste dagen ble i korte trekk benyttet til individuell evaluering sammen med veglederne. Gjennom kurset har hver enkelt av oss blitt vurdert ut i fra satte vurderingskriterier som blant annet innsats, egenferdighet, flyt, linjeføring, vurderingsevne, sikringshåndverk osv. Selv fikk jeg tilbakemelding om å forsøke å være mer avslappet, selv om de selv godt vet at det er lett å bli stresset i en setting der man hele tiden blir vurdert. Dette er noe jeg kommer til å prøve å jobbe med mentalt fram mot veglederkurset neste sommer. Deretter var det bare å pakke oss ut av Lofoten og vende nesa hjemover. Jeg og Lars Martin samkjørte i bilen min sørover og skilte lag i Oppdal før jeg fortsatte til Sæbø på Peakbooktreff.

På tide å reise hjem fra dette paradiset..
På tide å reise hjem fra dette paradiset..
Takk for nå, Lofoten!
Takk for nå, Lofoten!

Takk til kull 17 og veglederne for fantastiske dager på kurs! :-)

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.