Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
2000m 50m pf.
(162/187)
86% -
2000m 10m pf. fastlandet
(285/377)
75%
-
Oppland ≥ 500m pf.
(35/52)
67%
-
Kommunetopper tom. 2016
(87/404)
21%
-
Sogn og Fjordane ≥ 250m pf.
(53/321)
16%
Favoritturer
Uløya og Uløytraversen
- Dato:
- 16.07.2023
- Distanse:
- 14,0km
På veien nordover fra Drammen 9. juli stoppet jeg på bensinstasjonen i Verdal og fikk meg to overraskelser, den første utrolig hyggelig og den andre stusselig. Jeg gikk rett på Turid i døråpninga til stor gjensynsglede! Joda, jeg hadde lagt merke til en kar med en samojed der ute, men jeg var pissatrengt og hadde mer enn nok fokus på det. Nå skjønte jeg selvsagt at det var Arne og Anton (skal innrømme at jeg ikke husket voffse-navnet der og da). Men jeg måtte jo det jeg måtte da, så jeg gikk rett på den ubehagelige overraskelsen, toalettet var stengt... Æsj, da bar det ut i buskaset baki der, jeg hadde ikke noe valg!
Men nå kunne vi omsider prate masse. Begge var vi på vei til Troms, og Arne og Turid skulle låne et hus på Uløya og bo der så lenge de ville. Jeg skulle til >>>
Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Dato:
- 12.07.2023
- Turlengde:
- 12:00t
Helt siden jeg leste turartikkelen til Ben Johnsen i DNTs årbok for 1990 (det var nok høsten 1991 som nyfrelst på skog og fjell) om en vårskitur på Jiehkkevarri har jeg kjent en enorm dragning mot Lyngsalpene. Jeg hadde den gang nettopp fått Jotunheimen som favoritt og la merke til at Lyngsalpene besto av samme bergart og hadde de samme breene, ja i grunn enda mer voldsomme breer. Jeg tviholdt på at Hurrungane var toppen, spesielt fra det jeg kaller Valdresvinkelen, men forsto nok innerst inne at Lyngsalpene er som om Jotunheimen skulle vært Hurrungane over hele fjøla. Og med fjorder på begge sider. Allerede da tenkte jeg også det jeg stadig tenker den dag i dag: Kom ikke trekkende med Romsdalen, Sunnmøre eller Lofoten! Joda for all del, helt fantastiske alpine områder som får >>>
Stemningsfullt på Andørja og Langlitinden
- Dato:
- 11.07.2017
Jeg kjørte med bange anelser mot Andørja etter Hamperokken. Det lyste fra displayet foran på bilen, selvdiagnostikk av motoren. Slutt å tull, tenkte jeg, her er ingenting galt. Men jeg ble aldri kvitt følelsen av småangst. Viktigst her og nå var å rekke fram til Straumbotn før bilen eventuelt skulle bli kaputt, en NAF-redningsaksjon kunne jeg tenke på når situasjonen oppsto, nå ønsket jeg bare å komme i posisjon til å få besteget Langlitinden så tidlig som mulig i morgen, det var formiddagen som var meldt klart best på yr…
Kom meg heldigvis helt fram, puh… «Da blir det tur i morra uansett hva som skjer med bilen!» tenkte jeg og slappet av. Hadde fått smaken på telt natta før oppe ved Breivikeidet, men her regnet det som besatt, og jeg likte ikke tanken på at Mona >>>
