Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
2000m 50m pf.
(162/187)
86% -
2000m 10m pf. fastlandet
(285/377)
75%
-
Oppland ≥ 500m pf.
(35/52)
67%
-
Kommunetopper tom. 2016
(87/404)
21%
-
Sogn og Fjordane ≥ 250m pf.
(53/321)
16%
Favoritturer
Ortler - Tyrols Mont Blanc!
- Dato:
- 24.08.2019
Etter Dolomittene skulle et realt alpefjell til pers. I Syd-Tyrol finnes ingen 4000-metere, men Ortler kommer relativt nære med sine 3905 moh. Og jeg forsto snart at dette var Tyrols Mont Blanc, intet mindre! Den ruver godt i landskapet med sin størrelse og snøkalott med brefall, omringet av spisse fjell. Ikke helt ulikt beskrivelsen av omgivelsene rundt Chamonix.
Jeg skal ærlig innrømme at disse områdene hadde jeg ikke satt meg spesielt inn i på forhånd. For meg har Alpene dreid seg om 4000-meterne pluss Grossglockner. Men her er det - sagt på kleint og oppbrukt vis - mye å ta av. Og selv om Dolomittene var svært fascinerende, ja så fascinerende at gjensyn er tvingende nødvendig av flere grunner enn at vi må se å få fullført bestigningen av Grosse Zinne, så verket både jeg >>>
Legendarisk toppen ikke nådd-tur!!!
- Dato:
- 21.08.2019
Sånn "PS" til å begynne med
Det hører med til historien at jeg bevisst lot mobilen bli igjen i bilen siden jeg så det som sannsynlig at den kunne forulykke på ene eller andre måten (fall utfor stup eller drukning, jeg har druknet mobiler i jakkelommer før) på akkurat denne typen tur... Låner derfor bilder av Chris og Endre. Pluss dette oversiktsbildet fra motsatt side som er enda tøffere:
https://de.wikipedia.org/wiki/Drei_Zinnen#/media/Datei:Sonnenuntergang_mit_Blick_auf_die_Drei_Zinnen_(cropped).jpg
Forord
Etter noe akklimatisering var vi klare for en tur uten den form for gevinst, men derimot desto mer prestisje. Selve symboltoppen(e) for Dolomittene, Drei Zinnen med Grosse Zinne eller Cima Grande som den største. Vi burde tross kun 800 høydemetere å forsere komme tidlig i gang siden klatring som kjent tar tid når en er såpass vanlig dødelig at en bruker sikring. Men regnet som >>>
Endelig akklimatisert på siste Alpetoppdag...
- Dato:
- 06.08.2016
Opptakten til denne «koseturen» etter at Dufourspitze var i boks ble ei stusselig sjukdomsnatt for Morten på campingplassen i Saas-dalen. Han hadde visst spydd tre ganger og følte seg såpass elendig at tur i dag var utelukket. Jeg var ikke overbegeistra ved tanken på tomannslag bestående av relativt uerfarne Geir Arne og meg når det gjaldt sikring og kameratredning på bre. Men førstnevnte var selvsagt positiv, så i hans etter hvert velkjente og muntre «Tut og kjør!»-stil så gjorde vi oss klare og tok heisen oppover mot Hohsaas. Vi skulle se an forholda underveis…
Vi startet i radig tempo som etter forseringa av de dypeste og mest skremmende sprekkene på breflata bare økte så turen snart kunne defineres som ei treningsøkt. Motbakke ingen hindring, vi snirklet oss rundt sprekker >>>
Bokstavelig talt sjuk tur til toppen av Sveits!
- Dato:
- 04.08.2016
Det tok ikke lange tida å motivere seg for en ny stor 4k-tur etter at sårene fra den tross alt gedigne Ecrins-suksessen var slikket ferdig. Verken jeg, Morten eller Geir Arne var i tvil om neste mål!
Vond opptakt
Jeg skulle likevel våkne til alarmerende symptomer på hotellet i Bognanco morgenen vi skulle begi oss inn i Sveits. Påfallende mye rar og slitsom svelging… Det skulle vel ikke være…? Hallo, vi er i Italia midtsommers i lavlandet, det kunne da vel ikke spille noen rolle at jeg hadde sovet under et tynt laken og med vinduet oppe??? Joda, følelsen i svelget levnet ingen tvil, dette var luftveissjukdom under anmarsj. Panikk og fornærmelse!!!
Dette måtte bekjempes momentant! Bare tanken på forkjølelse - eller influensa som det som regel utarter til – kombinert med høydesjuke >>>
Barre des Écrins - ukjent og vrien fransk perle!
- Dato:
- 01.08.2016
- Turtype:
- Alpintur
Denne toppen er vel en av de mer eksotiske i Alpene. Sørligste 4000-meter pluss det faktum at dette området etter min mening fysisk ikke henger sammen med resten av fjellkjeden. Det samme kan for så vidt sies om Gran Paradiso og omegn, forskjellen er bare at der sistnevnte stort sett er en stor utgave av trauste østlige jotunfjell så er Massif des Ecrins visstnok "Lille Karakoram" og selve juvelen ved fornavn Barre intet mindre enn "Vesle K2". Ordene tilhører en av østerrikerne som var på besøk hos Jan Petter da jeg sleit sånn på Dønttinden og blant annet Kyrkjetaket tidlig i april. Til tross for at det selvsagt her også er trafikk (faktisk beskrevet som "Mayhem" på uheldige dager i en Alpehåndbok) så kan det overhode ikke måle seg med Sirkus Mont >>>
