Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
2000m 50m pf.
(162/187)
86% -
2000m 10m pf. fastlandet
(286/377)
75%
-
Oppland ≥ 500m pf.
(35/52)
67%
-
Kommunetopper tom. 2016
(87/404)
21%
-
Sogn og Fjordane ≥ 250m pf.
(53/321)
16%
Favoritturer
Bålnatt på Vikerfjell med Bamse-Maia
- Dato:
- 10.03.2023
Det ble jo aldri noe av store turer til 2k-topper i finværet som hadde vært den siste tida, men jeg kunne ikke bare rusle hjemmefra og opp i åsen hver helg av den grunn. Ei bålnatt på Vikerfjell hadde jeg tross alt lengtet etter med jevne mellomrom, og jeg savnet også en tur av et visst omfang med "mitt" trivelige bamseselskap. For elghunden Maia er jo en bamse, det finnes vel knapt en hunderase som er mer bamse enn norsk grå elghund.
Og hun trenger trim, for tilværelsen hennes (som egentlig ikke er mitt ansvar) bærer preg av å være hele familiens kosebamse. Vel, hun imponerte meg i Vassfaret på septemberturen, men den var et halvt år siden nå. Gamle bisken var straks 11 år.
Jo eldre man blir jo mer gufs står det av sånne turer. Selvsagt har det med hyppigheten å gjøre >>>
Gjensyn med Vikerfjell - dagstur til Treknatten
- Dato:
- 08.04.2020
Etter natta på Høgåsen ønsket jeg meg en liten fjelltur. Vikerfjell lå altfor fristende nært til at jeg orket å ta det moteriktige C-ordet i betraktning og pelle meg hjemover til Drammen fortere enn svint.
Jeg hadde lyst på selve toppen ved navn Vikerfjell, men hadde nok aller mest lyst på gjensyn med Treknatten likevel. Der overnattet jeg i skaret mellom selve toppen og sørtoppen en svært forblåst natt midt i mars for 5 år siden. Mye vind ble det denne gangen også.
Jeg var i "dårlig" form på grunn av upreppa seige og herpa ski som i tillegg var bakglatte. Feller hadde jeg ikke med. Ting tok sin tid, men jeg koste meg som best jeg kunne. Av og til fikk sola godt tak og sørget for glinsende snøvidder med litt grantrepynt, det var akkurat det jeg ønsket meg.
Utsikt fra >>>
Bål på Høgåsen - tre år etter
- Dato:
- 07.04.2020
Jeg og Morten hadde fundert på ei bålnatt i Vassfaret, men kommet til at det ble for tungvindt i denne omgang. Høgåsen ved Hallingby hadde jo masse ved, det husket vi godt fra tre år tidligere. Som tenkt, så gjort, vi satset på denne gamle kjenningen. Og vi ble flere på turen. Såpass mange at det sikkert var noen ugler i overført betydning som stirret på oss i disse dager, men faktum er uansett at bare halvparten ble igjen ved bålet for overnattingens skyld.
Veldig trivelig kveld, men jeg slapp ikke unna mobbing på grunn av mobilbruken min. Jeg sendte hjerter til Johanna selvsagt...:)
Hyggelig å treffe peakbookere igjen!
