Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Joggetur for å bekjempe gryende gravid mannemage
- Dato:
- 12.09.2018
Gravid mage er et evig tilbakevendende problem for en som har anlegg for sånt tull og samtidig ikke ble jogge-bevisst eller interessert i å få flatest mulig mage før i løpet av siste del av tredveåra. Mye anledninger i det siste sammen med delvis allergislapphet siste halvdel av sommeren har sørget for at avmagringen i nord er sporløst forsvunnet. Og til de som alltid må tro at jeg sliter med spiseforstyrrelser: Folk elsker å ta det jeg skriver/sier så drastisk! Jeg er altfor glad i å kose meg med god mat og sjokolade! Likevel synes jeg at vekta går urimelig fort opp. Og det funker ikke med argumentasjon om at det er vomfyll. Man har alltid vomfyll uansett vekt, det er realiteten jeg forholder meg til. Å skylde på vomfyll er en livsløgn så man kan tillate seg å ese videre ut...
Sommerens besøk på Dugurdsnatten
- Dato:
- 04.08.2018
Ingen sommer uten besøk på Ørgenvika etter at Svein Erik gjenopptok hytteturene dit i 2013! Og etter nok en finfin Nord-Norgeferie er det alltid koselig å komme tilbake til noe mer jordnært en setter stor pris på...
Har jeg noensinne vært i form på sommertur til Dugurdsnatten? Kan ikke huske det. Mulig høstturen Haverstingen på langs med Nils var ok. Allergislapphet og allergiutbrudd har ellers florert på turer i disse frodige og bratte skråninger. Denne gang var intet unntak. Svein Erik sliter uansett med et motstridende tospann med hunder. Huskyen Yukon er vill og ivrig, men sveitserstøveren Kasper er lat og vil egentlig kun slappe av, så det blir drakamp for eier og kaotiske innslag når Yukon skal få utløp for energien sin ved å ta det ut på Kasper. I grunn godt å slippe >>>
Beerenbergfølelsen i Sulisfjella!
- Dato:
- 09.07.2018
Jeg hadde selvsagt lyst på Suliskongen, men alene på sommerbre, attpåtil uten ski; det fristet ikke nevneverdig. I bakhodet hadde jeg uansett friskt i minnet fra Svartfjell blant Okstindan i fjor pinse hvor flott det kan være på høye fjell som ikke er fullt så høye som det aller høyeste. Traversen Vardetoppen - Stortoppen fristet overmåte, og Stortoppen (den som peakbooks kanskje beste fotograf mener fortjener et flottere navn) var første Sulistoppen jeg så bilde av. Jeg gledet meg til å se hva dette spennende fjellriket hadde å by på!
Det stabile godværet hadde enda ikke kommet til nord. Noe sol var å spore, men det var mest grått og litt regn da jeg kom kjørende mot Sulitjelma. Etter å ha trosset advarsler om dårlig vei og kjøring på eget ansvar kom jeg meg innover mot >>>
Skivebom på Addjektind
- Dato:
- 07.07.2018
Etter Okstindan og masse regn og slit var det godt å komme "hjem" til Kjemåga, den 5 km (på god grusvei etter Nordlandsstandard) bortgjemte nedlagte stasjonen langs Nordlandsbanen jeg trivdes sånn med å overnatte ved i fjor. Men mens jeg satt i bilen og fulgte med på VG-nett på at Belgia var bedre enn Brasil og samtidig ble oppringt av en veldig god venn og ekskollega så kom plutselig to biler kjørende. Hmm, skulle jeg ikke få være i fred her da...?
De må ha vært eierne av den nedlagte stasjonen, de virket svært så husvarme og må ha hatt den som feriehus. Følte meg litt påtrengende og kjørte ned til krysset noen hundre meter lenger ned, det må begge parter ha vært fornøyde med.
I fjor hadde jeg egentlig Nord-Norgeturens flotteste tur herfra. Ølfjellet var overraskende >>>
Improvisert kveldstur mot Okstindan
- Dato:
- 05.07.2018
Etter Børgefjell hadde jeg god tid på meg til det meste. Og siden det hadde vært langt å kjøre hjemmefra til Børgefjell orket jeg ikke haste langt videre. Egentlig hadde jeg svært lyst på ei natt på Lukttinden, den viste seg jo fram både fra E6 og fra Okstindan i fjor på en svært fristende måte. Men med manglende GPS i bilen og anleggsarbeider langs veien som gjorde det vanskelig å se hvor en skulle ta av fra hovedveien ble det bare gjentagende kluss og resignasjon. Tida gikk og noe måtte gjøres. Gjensyn med Leirskarddalen hørtes trygt ut, der visste jeg hvor jeg kunne parkere!
Okstindan opplevde jeg på godt og "vondt" i løpet av to turer i fjor. Svartfjellnatta vil jeg alltid ha friskt i minnet som en av mine flotteste turer overhode! Nå var jeg for seint ute til >>>
