Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Den lange veien tilbake til turlivet...!
- Dato:
- 24.11.2018
Fredag 26. oktober sto jeg grytidlig opp og gikk over åsen på vei til klinikken. Forutseende nok så visste jeg at dette var dagens mulighet og at en åstur på vei hjem fra jobb verken ville være realistisk i dag eller de neste ukene. Og det ble starten på en svært stusselig tilværelse. Flere av de som hører til "min harde kjerne" på Peakbook vet årsaken. Nesten rørende med de andre utenforstående som tror at det har vært noe alvorlig med stor A. Nei det har aldri dreid seg om noe farlig, men om noe direkte plagsomt!
Hvilket har betydd 4 uker tapt til sofagristilværelse, lesing og lytting til musikk (er ikke sååå interessert i TV) og filosofering over hvor meningsløst et inaktivt liv er for en fjellmann. Og samtidig tanker om hvordan det er å være permanent handikapet. >>>
Joggetur for å bekjempe gryende gravid mannemage
- Dato:
- 12.09.2018
Gravid mage er et evig tilbakevendende problem for en som har anlegg for sånt tull og samtidig ikke ble jogge-bevisst eller interessert i å få flatest mulig mage før i løpet av siste del av tredveåra. Mye anledninger i det siste sammen med delvis allergislapphet siste halvdel av sommeren har sørget for at avmagringen i nord er sporløst forsvunnet. Og til de som alltid må tro at jeg sliter med spiseforstyrrelser: Folk elsker å ta det jeg skriver/sier så drastisk! Jeg er altfor glad i å kose meg med god mat og sjokolade! Likevel synes jeg at vekta går urimelig fort opp. Og det funker ikke med argumentasjon om at det er vomfyll. Man har alltid vomfyll uansett vekt, det er realiteten jeg forholder meg til. Å skylde på vomfyll er en livsløgn så man kan tillate seg å ese videre ut...
