Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Dato:
- 12.07.2023
- Turlengde:
- 12:00t
Helt siden jeg leste turartikkelen til Ben Johnsen i DNTs årbok for 1990 (det var nok høsten 1991 som nyfrelst på skog og fjell) om en vårskitur på Jiehkkevarri har jeg kjent en enorm dragning mot Lyngsalpene. Jeg hadde den gang nettopp fått Jotunheimen som favoritt og la merke til at Lyngsalpene besto av samme bergart og hadde de samme breene, ja i grunn enda mer voldsomme breer. Jeg tviholdt på at Hurrungane var toppen, spesielt fra det jeg kaller Valdresvinkelen, men forsto nok innerst inne at Lyngsalpene er som om Jotunheimen skulle vært Hurrungane over hele fjøla. Og med fjorder på begge sider. Allerede da tenkte jeg også det jeg stadig tenker den dag i dag: Kom ikke trekkende med Romsdalen, Sunnmøre eller Lofoten! Joda for all del, helt fantastiske alpine områder som får >>>
Vakkert gjensyn på kronglete spektakulært vis
- Dato:
- 05.06.2023
Skikkelig velkommen etter dette her, altså at jeg endelig skaffet meg randoneeski 10 - 15 år etter alle andre. Det siste drøye halvåret hadde jeg deltatt på randosamlinger på Veslebu som den eneste med kun fjellski. Og fra før den tid har jeg vært den som må oppleve nedturen fra toppen som et nødvendig onde, medaljens bakside etter den flotte utsikten, mens resten av turfølget kaster seg uti det med liv og lyst og har det supermoro. "Du må få deg randoski Øyvind!" har vært et omkved. Og jeg har kjent på "jeg hører hva du sier", men kvalmen over hårreisende priser har gjort meg til stabukk og fram til våren 2023 stoppet meg fra å kjøpe sånt. Jeg er fortsatt provosert, for jeg har aldri vært blant landets rikeste. Og det er for mye kul status over alt >>>
To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av Gjendealpene
- Dato:
- 21.04.2023
Her kommer min versjon (Morten skrev sin like etter at turen var gjennomført)
Hvis en ser bort fra klatrere eller ekspedisjonsfolk som aldri kan få nok av verken utilgjengelighet eller bratt snø så er ikke Store Knutsholstinden en topp man forbinder med bestigninger på vinterføre. For det første er det tindens høyreiste alpine pyramideform, og for det andre så er det avstanden fra Valdresflya med ikke minst iallefall én 2000-meterrygg som kommer på tvers av marsjretninga. Kongen av Gjendealpene er en sommertopp man tar fra Gjendebu etter å ha tatt båten over Gjende eller å ha brukt et par dagsmarsjer inn...
Som tidligere nevnt har Morten en egen evne til å gå svært eksklusive turer, og han har også ganske originale planer. Planer som faller i min smak hvis jeg føler at de ikke >>>
Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- Dato:
- 31.03.2023
Jeg og Morten hadde forgjeves prøvd å få til en spontan langtur til Uranostinden i februar eller mars fordi jeg er misunnelig på turen han og Sindre hadde i februar 2021. Men godværet kom for brått på de gangene det kom, og jeg satt fast i obligatoriske jobbmøter eller jobbseminarer. Mens påsken gradvis nærmet seg og "vi får prøve igjen neste vinter" hadde blitt vedtatt begynte jeg mer og mer å fantasere om å telte mutters alene på Uranosbreen. For som nevnt før, det ER noe med Tyinfjella! Merkelig i grunn, det er jo langt mellom 2000-meterne her, de er rett og slett få, som Thommesen beskrev i en av delområde-bøkene sine: Jotunheimens villskap er her i ferd med å dø ut. Til gjengjeld er flere av tindene ikoniske, og det bare ER noe med stemninga. Er det den gode >>>
