Tyinfjellas smellvakre påskeegg!

Dato:

31.03.2023

© Øyvind Brekke Jeg og Morten hadde forgjeves prøvd å få til en spontan langtur til Uranostinden i februar eller mars fordi jeg er misunnelig på turen han og Sindre hadde i februar 2021. Men godværet kom for brått på de gangene det kom, og jeg satt fast i obligatoriske jobbmøter eller jobbseminarer. Mens påsken gradvis nærmet seg og "vi får prøve igjen neste vinter" hadde blitt vedtatt begynte jeg mer og mer å fantasere om å telte mutters alene på Uranosbreen. For som nevnt før, det ER noe med Tyinfjella! Merkelig i grunn, det er jo langt mellom 2000-meterne her, de er rett og slett få, som Thommesen beskrev i en av delområde-bøkene sine: Jotunheimens villskap er her i ferd med å dø ut. Til gjengjeld er flere av tindene ikoniske, og det bare ER noe med stemninga. Er det den gode >>>

Samlingstur - jeg kom meg på Austre Kalvehøgde

Dato:

18.03.2023

Bålnatt på Vikerfjell med Bamse-Maia

Dato:

10.03.2023

© Øyvind Brekke Det ble jo aldri noe av store turer til 2k-topper i finværet som hadde vært den siste tida, men jeg kunne ikke bare rusle hjemmefra og opp i åsen hver helg av den grunn. Ei bålnatt på Vikerfjell hadde jeg tross alt lengtet etter med jevne mellomrom, og jeg savnet også en tur av et visst omfang med "mitt" trivelige bamseselskap. For elghunden Maia er jo en bamse, det finnes vel knapt en hunderase som er mer bamse enn norsk grå elghund. Og hun trenger trim, for tilværelsen hennes (som egentlig ikke er mitt ansvar) bærer preg av å være hele familiens kosebamse. Vel, hun imponerte meg i Vassfaret på septemberturen, men den var et halvt år siden nå. Gamle bisken var straks 11 år. Jo eldre man blir jo mer gufs står det av sånne turer. Selvsagt har det med hyppigheten å gjøre >>>