Arkiv - dato

Arkiv - aktivitet

Arkiv - Etter geografi

Lister jeg samler etter

Motbakkemareritt!

Dato:
16.06.2011

Etter å ha kjørt "halve Island rundt" og forspist oss på pizza i Egilstadir fant vi ut at det kunne være ålreit å bevege seg litt. Det var seint på kveld, men stadig lyst, og Hádegeistindur hadde en forlokkende profil. Vi parkerte langs veien ca 400 høydemeter under toppen og la i vei uten annet mål enn å gå av oss de altfor mange kaloriene vi hadde pådratt oss. Åke og Arne tok det rolig, mens jeg, Sondre og Øyvind (Mayhassen) hadde litt "dårligere" tid. Vi gikk relativt moderat til å begynne med vi også, men bratta tok jo til ganske så umiddelbart, og etterhvert ble det for tungt å holde praten i gang. Jeg aner ikke hvorfor det ble sånn, men vet likevel at dette er helt normalt blant folk som "liker" motbakker, tempoet ble skrudd opp noen hakk, og ingen av oss tre var villige >>>

Kart    

Hvannadalshnúkur

Dato:
14.06.2011
Turtype:
Alpintur

Innledning Jeg hadde de siste ukene tenkt med bekymring på reisen til Island. Det hadde klikka for Grimsvötn, med store mengder aske som resultat, og mye verre enn askefaste fly var det at toppen vi hadde tenkt oss på lå så nære selve utbruddet. Islands stolthet og høyeste fjell, Hvannadalshnukur, ligger bare ca 5 mil unna der det smalt, og er selv en sovende vulkankjempe. Ja det er visst bare Etna som er større i Europa ifølge infotavla der hvor stien oppover starter, så det er bare å slutte å fokusere så mye på Katla! Katla får vel snart utbrudd fordi jeg skriver dette da… Selvsagt tenkte jeg også på bresprekker, det gjør jeg jo alltid! Hvordan var nå disse islandske sprekkene, var de verre enn de norske? Har vulkanisme noe å si for breer og dimensjonene på sprekker? Hjemme >>>

Ei herlig helg i Leirungsdalen med naboen og bikkja

Dato:
04.06.2011

2-5. juni Ingen nye topper i boks, og bare en dag med toppbestigning, men likevel er jeg fornøyd og føler meg langt fra snytt. Til det var naturopplevelsen for fin og koselig! Naboen, som også er tremenning og barndomskompis, har det siste snaue året begynt å vise litt interesse for Jotunheimen. Det er vel kanskje behovet for litt variasjon pluss mine begeistrede turbeskrivelser som har fått han på glid trur jeg. Ingen nålevende personer kjenner Finnemarka like godt som Svein Erik, kanskje med unntak av en felles kompis, det tør jeg absolutt påstå. Men Jotunheimen har fått ligge i fred med unntak av Rasletind – Vestre Kalvehøgda i 1993 og Morka-Koldedalen i 2000. Dette betyr på ingen måte at turlivet har vært fattig på opplevelser, det er nok ikke mange som har opplevd så >>>

Kart    

Smårapport fra et utaktisk men hjertelig Jotungjensyn

Dato:
30.04.2011

Jeg hadde lengta meg sjuk på Jotunheimen i hele seinhøst og vinter. Tok med meg Irene for å vise fram heimen med stor H. Irene var ikke i slag, så vi tok det rolig opp bakkene fra Bessheim. Jeg storkoste meg ved synet av kjente og kjære fjell, spesielt var Nautgardstind et nydelig skue med all snøen under en blå himmel og med stort sett barmark i lavlandet som kontrast. Irene var enig i at Russvatnet var et paradis. Smile Her skulle hun kose seg mens jeg dro på nye topper. Med 2k-samlerinnstinktet inntakt forsvant det meste av fornuft hos undertegnede, og jeg la i vei mot de toppene som lå lengst unna. Dette selvsagt for å komme på nye topper. Med start kl 16.00 fra østenden av Russvatnet hadde jeg unektelig endel odds mot meg med tanke på å komme tilbake til leirplassen innen rimelig >>>

Kart    

Finse-Haukeliseter fra hytte til hytte

Dato:
14.04.2011

Dette ble en slags parallell til førpåsketuren i Rondane i 2009. Det kan se ut til at dette blir en kjærkommen tradisjon med Erling annethvert år siden jobben hans sørger for friperioder før eller etter påske annethvert år, og jeg har lettere anledning til å være med på førpåsketur enn sein- og etterpåsketur. Som Erling sier er ikke dette en såkalt ”cred-tur” innafor fjellforum, snarere innen DNT-kretser. Det er fint å bli kjent i nye områder, så denne gangen sto Hardangervidda for tur. Tilfeldigvis har det altså blitt en del vidda på meg i år. Mellom de to viddaturene presterte jeg noe så tåpelig og totalt unødvendig som å bli sjuk. Blir så flau jeg… Trur det var en influensatulling som gikk til angrep på en relativt søvnløs kropp over tid. Ikke noe halsvondt >>>

Kart    

Pulktur i Hardangerviddas "ukjente" villmark

Dato:
18.03.2011
Turtype:
Fjellskitur

FORORD 31. juli 2010 sitter jeg på puben i Sogndal sammen med typen til Irenes søster. Han er en trivelig kar, ja egentlig en kjernekar, men når det kommer til stykket så har selvsagt jeg ingen verdens ting på en pub å gjøre. Drekking, skråling og stort sett feil musikk i ei overfylt heksegryte gjør meg skikkelig fremmedgjort, iallfall når kompisen blir huka tak i av kjentfolk. Der sitter jeg og koper og forbanner samtidig værmeldinga som har ødelagt min plan om ei drøy ukes godværstur på Hardangervidda om få dager. Hva gjør jeg i en sådan stund? Jo, jeg sender en lang sms til Sondre og lufter min frustrasjon. Svaret jeg får er som vanlig fullt av positivitet og entusiasme. Han har planer om en pulktur på vidda i februar eller mars kommende vinter, og den må jeg bare henge >>>

Kart    

Hyttetur og Hallingnatten med to gode kompiser

Dato:
12.03.2011

Denne turen var avtalt lenge på forhånd, og skulle på mange måter være en bursdagsgave til Are, en av mine to tremenninger, som fylte 35 år 16. mars. Han har sjelden tid til å rive seg løs fra arbeidslivets forpliktelser, men etter en litt "småtruende" epost fra meg om at han ikke måtte melde avbud denne gangen også bestemte han seg for å la alle viktige ting seile sin egen sjø. Smile Jeg og Are har i tillegg til å være i slekt stort sett vokst opp som naboer i Drammens beste område spør du meg, Øren er iallfall sidestilt med Underlia, grønt, idyllisk og langt fra det bråkete sentrum. Fredrik, vår beste kamerat fra gamleklassen (1-9. klasse) har lenge arrangert fellestur for oss til foreldrenes hytte på Bøgaset sørøst for Rukkedalen, og det er en flott tradisjon vi håper >>>

Kart    

Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre godbiter!

Dato:
27.12.2010
Turtype:
Skitur
Distanse:
38,0km

Romjulsfadesen i 2009 har stadig spøkt i underbevisstheten min et sted. På ettermiddagen 28. desember satte jeg meg på toget til Voss etter avtale med Øyvind (Mayhassen) . Sendte melding om at jeg var i rute og ble oppringt nesten umiddelbart. Med en vennlig, men undrende tone lurte han på hvorfor jeg ikke hadde hatt telefonen på i hele dag, han hadde forgjeves prøvd å advare meg mot å dra. Sjøl hadde han slitt med enorme snømengder i Hordaland på lavere fjell og hadde for lengst gitt opp Fresvikbreen. Jeg hadde stressa hele dagen med pakking og annet julestyr og hadde ikke ofra mobilen en tanke, turen var jo spikra. Nå måtte jeg slukøra innse at jeg måtte komme meg av toget. Mens vi prata hadde Hokksund allerede blitt passert, så neste sjanse var Hønefoss. Der hoppet jeg av og ble sittende en >>>

Holleia som den perfekte nødløsning!

Dato:
20.11.2010
Turtype:
Skitur

Etter mye fram og tilbake ble Sondre og jeg enige om at Holleia var et passende sted å legge helgeturen til. Vi kjørte i retning Sokna og tok av ved Tangerud/Tranby og kjørte oppover en vinteråpen vei nesten fram til P-plassen ved Brannbråtan. Det var best å gi seg mens leken var god, bilen spant endel på det glatte føret. Dette ble straks en slitetur med småtunge sekker, dårlig skiføre og bratte bakker, men omsider kunne vi puste ut oppå Høg-Holleia. Her flatet det ut, og vi rusla over myrer og småvann helt til foten av Rudskollen. På vei opp til denne måtte vi av med skia, for her er det kronglete og ganske tett mellom trærne. Ikke mye utsikt på toppen i dag på grunn av været, men Sondre fikk iallefall et nytt kryss innen topplisteverdenen. Dette er verken en 2k-topp eller kommunetopp, >>>

Man kan bli lykkelig av mindre!

Dato:
24.10.2010
Turtype:
Fjelltur
Distanse:
19,0km

Jeg har lenge lengta etter å bli bedre kjent med Telemark. Store deler av dette nabofylket mitt er jo tilgjengelig etter bare drøye 2 timers biltur. Men det går veldig trått på bilfronten etter at EU-kontrollen knerta min kjære gamle Volvo tidlig i 2007, og tremenningen som i ei årrekke jobba i Lunde har det såvisst ikke vært noen hjelp å få hos. Han prioriterte heller å jobbe seg "ihjel" på Svenheim Møbler enn å stille opp for en nerdete fjellkamerat. Alle andre bekjente/kompiser støtta han i at Lunde er en møkkaplass hvor det ikke er noe å finne på og hvor man like godt kan bruke tida på jobben. For en tenkemåte! De eneste møkkaplassene i Norge er jo de store byene "der det skjer", og Telemark er et spennende og trolsk fylke. Litt minivestlandsk er det også til tider. >>>

Kart     1 kommentar