Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Mislykka forsøk på Raundalsryggen
- Dato:
- 10.02.2012
Siden jeg skulle besøke Irene på Voss tenkte jeg at en egodag over Raundalsryggen var noe jeg måtte få til. Jeg har lenge tenkt på den, og etter turartikkelen i DNTs årbok for 2007 har interessen eskalert. Raundalsryggen minner jo stedvis om traktene rundt Myrdalsbreen, så jeg var liksom ute etter å delvis friske opp gamle minner også. Men drittværet ville det selvsagt anderledes. Det finnes mye mer knallvær i den norske fjellheimen enn det folk flest oppleser og vedtar, men tendensen er klar, finværet foretrekker perioden mandag-onsdag! Og med avtaler som grenser inn mot ei helg så fungerer det svært dårlig. Sånn var det denne uka også. Jeg visste vel innerst inne at slik ville det nok gå... Med nattoget som "oppladning" og busstur til nesten Øvre Fenno la jeg i vei mot Fennestølene. >>>
Flott slitetur til Mugnetind
- Dato:
- 08.01.2012
- Turtype:
- Skitur
- Turlengde:
- 5:12t
- Distanse:
- 17,2km
Dette var en slags avslutningstur for Sondre som dagen etter skulle reise oppover til Troms og militæret. Morten og Nils Herman var også med. Sistnevnte var et nytt og trivelig bekjentskap for meg.
Vi la trøstig i vei oppover fra bommen i Hensrauddalen. For gudene vet hvilken gang utviklet det seg til å bli en ny forferdelig slitetur fordi fellene mine manglet lim. Gromfellene lå igjen hjemme med fullt overlegg, jeg trudde de andre holdt mål. Det gjorde de altså ikke, og dermed måtte jeg ty til blåswix som i Mortens øyne er god stil når vi snakker januar. Men uten feller blir jeg avslørt. Slitetur og Øyvind, Øyvind og slitetur, det begynner etterhvert å bli både parodisk og patetisk. Men folk får sette seg inn i mine sko før de himler for mye med øya...:)
Nok om det, turen >>>
Slitetur til Selslihytta
- Dato:
- 10.12.2011
- Turtype:
- Skitur
- Distanse:
- 11,0km
Temmelig spontant avtalte jeg og Sondre en koietur. Meninga var at den skulle være åpen for flere, men som så ofte før på sånne turer ble det med oss to. Og det er jo helt ok det også.
Sondre hadde tidligere på lørdagen vært på Paradiskollen i Oslomarka, jeg hadde tilbud om å bli med, men prioriterte å sove ut og slappe av, er midt i en slags utbrenthetsperiode nå.
Klokka ble vel sånn ca 19 innen vi var klare til å gå fra Løkja. Og uten feller (limet har tatt slutt) og en skjev sekk på grunn av ødelagt skulderreim så ble det den sedvanlige og grusomme sliteturen. Sondre brøyta stort sett enkelt og greit oppover, men jeg måtte brøyte fiskebein og gå på tvers mens luka stadig ble større. Glipptakene var som forventet. I år har jeg vært i mitt livs form, men opp her følte >>>
Heksfjell
- Dato:
- 30.10.2011
- Turtype:
- Fottur
- Turlengde:
- 3:11t
- Distanse:
- 7,4km
Både Andersnatten og Vehuskjerringi ble vurdert, men valget falt altså på Heksfjell. Opplegget var temmelig spontant, det fikk bli så nære som mulig, og helst såpass lite mot vest så ikke gråværet skulle ta helt overhånd.
Oppladningen til turen var litt kontrastfylt, først ei herlig bålnatt på skauen fra fredag til lørdag, og så feiring av onkelbarnets 1-årsdag noen dager på forskudd, dette medførte selvsagt et litt for stort matinntak. Vi tok det derfor rolig oppover fra der vi etterlot bilen i Slåkådalen et sted.
Oppover ble det både pratet om ting som ikke har med fjell å gjøre og om ekstreme lengsler etter diverse fjellprosjekter. Vi er jo på mange måter veldig like Sondre og jeg, men han har jo tross alt opplevd en god del mer av storturer, ikke minst i år. For min del begynner Beerenbergeffekten >>>
Lang dagstur til Storskrymten
- Dato:
- 01.10.2011
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 11:24t
- Distanse:
- 41,0km
Det bød seg en mulighet for langtur med Sondre siden han kun hadde planer om dagstur denne helga av hensyn til søsterens 18-årsdag. Jeg på min side hadde sjauejobb på hytta å se fram til på søndagen, men har i år vært av den opportunistiske typen som griper sjansen til å henge seg på andres planer. En stortopp som ikke krevde annet enn slit og utholdenhet var dermed innen rekkevidde for oss begge hvis vi var effektive. Så her var det bare å henge i!
Det ble vel litt over midnatt før vi var framme ved Skamsdalsætrin. Frigg var også med, og det var en utfordring å rote fram skift fra sekken og romstere med matposer siden diverse godsaker vekket biskens interesse. Men etter hvert kunne vi alle falle til ro og fikk oss ei god natts søvn i bilen.
Lørdagen opprant med nydelig høstvær. >>>
Ja så ble du endelig vår da Sølen!
- Dato:
- 10.09.2011
Av en eller annen grunn hadde jeg aldri viet dette fjellet spesielt mye interesse de første 16 åra av mitt liv som fjellfrelst. Femundsmarka var et område som i perioder lokket og dro, uten at jeg har fått gjort noe med det enda, men Sølen var bare et fjell jeg visste eksisterte, og det var det. Mye skulle endre seg da jeg skikkelig fjellturfrustrert tidlig på våren 2008 kikka gjennom turrapporter på Toppomania. Her vrimlet det av turrapporter som handlet om Rendalssølen, og etter hvert begynte jeg å koble sammen den trauste skaustemninga som hviler over Hedmark med et digert og fascinerende fjellmassiv i slekt med Rondane som egentlig ikke passer inn i omgivelsene og derfor er desto mer spennende. I min tidlige ungdom hadde jeg jo innimellom fantasert om et tilsvarende fjellmassiv >>>
Sol på Børgefjell, skodde på Kvigtind
- Dato:
- 05.07.2011
- Turtype:
- Fjelltur
Dette var min siste dag på Sondres Nordlansraid del 2. På grunn av toget som etter planen skulle gå klokka 17.45 fra Majavatn var det bare å komme seg tidlig opp, for vi hadde en lang tur foran oss. Litt over halv 6 på morran var vi i gang langsetter Simskardelva. Temperaturen var behagelig, og det var tegn til rifter i skydekket. Vi gikk innover dalen i målbevisst gange og storkoste oss samtidig med den vakre naturen. Den grønne delen av Børgefjell er jammen fin altså!
Et sted delte stien seg i en øvre og nedre del. Instinktivt valgte jeg den øvre fordi den så tørrest ut, og jeg regna med at stiene ville flette sammen igjen etter hvert. Det var først da vi kom i nærheten av elva (Golverskardelva) igjen at vi begynte å få bange anelser, for hvor i all verden var brua over alt >>>
En "miniroman" med tittel "Fantastiske Beerenberg!"
- Dato:
- 24.06.2011
Advarsel!
Kanskje lenger enn eaas lengste rapport. Men jeg vet at enkelte vil lese min versjon av Jan Mayen-ekspedisjonen 2011, spesielt fordi de ønsker å ta del i mine bekymringer både på forhånd og underveis. Regner med at ytterst få gidder å lese dette, men for meg personlig var det viktig å få skrevet en miniroman om mitt livs mest spesielle ferie til nå, og i tillegg har det fungert som ren terapi mot 2k-tørke å skrive og mimre om fantastiske Beerenberg!
Innledning
Jeg hadde ”alltid” visst om Jan Mayens eksistens. Men det var ei utilgjengelig øy langt der nordvest i havgapet som jeg aldri ville få oppleve. Og det var jo like greit, for det fantes nemlig en diger vulkan der, og jeg har alltid vært sjeleglad for at vi ikke har sånn styggedom her på fastlandet. I tillegg >>>
Kerling, en overraskende flott topptur!
- Dato:
- 19.06.2011
- Turtype:
- Fjelltur
- Turlengde:
- 9:00t
Det begynte å nærme seg slutten på Islandsoppholdet for denne gang, dagen etter skulle jeg og Sondre slutte oss til Jan Mayen-gjengen. Nå hadde endelig godværet kommet til Akureyri, og det måtte jo utnyttes. Terrenget her oppi Nord-Island er ganske spennende, ikke like eksotisk som i sør, men vilt, mektig og vakkert, og siden vi kjente fint lite til toppene her følte vi det hele som en slags oppdagelsesferd.
Etter en drosjetur på ca 2 mil (7000 ISK én vei) var vi klare for tur. Først rolig rusling langs en kjerrevei til vi kom til ei grind som ikke var mulig å få opp. Dermed måtte jeg og Sondre mer eller mindre elegant klatre over, men Åke fant ei åpning stor nok i gjerdet til at han klarte å åle seg gjennom. Herfra økte vi tempoet betraktelig, det gikk i et slags intervallopplegg, >>>
