Rysy - min første nasjonstopp i knallvær! (30.09.2014)  6


Kart
Bestigninger Rysy main summit (2503moh) 30.09.2014
Rysy northwestern summit (2499moh) 30.09.2014
Vakkert oppover furubeltet fra Strbske Pleso
Vakkert oppover furubeltet fra Strbske Pleso

Jeg må gi Snilen æren for at jeg oppdaget Tatrafjella på ordentlig! Før visste jeg selvsagt om dem, men hvorfor bry seg, Norge er jo best (det mener jeg fortsatt uansett!) og de kunne umulig ha norske egenskaper med relativt beskjedne høyder så langt mot sør. Snilens fjellforumrapport med bilder fra både Rysy og Gerlach høsten 2010 fikk meg til å sperre opp øynene. Dæven, var de såpass flotte altså?!

På denne tida skapte jeg meg et aldri så lite trivielt alibi for å ha iallfall Rysy på lista over snarlige prosjekter. Norge hadde et mye bedre fotballandslag enn nå og startet EM-kvalet med 3 strake seire, inkludert 1-0 mot selveste Portugal, og EM skulle gå av stabelen i Polen og Ukraina. Enkelte fablet om guttetur til EM hvis Norge kvalifiserte seg (noe de selvsagt ikke gjorde til slutt), og hvis jeg skulle være med på noe så skremmende måtte jeg få lagt inn en fjelltur i tillegg! Ingenting ble noe av, men Tatradrømmen var allerede sådd. Pussig nok begynte Morten etter hvert å bli toppsamler der fra høsten 2012, og alle bildene ga meg drøssevis av grunner til å sette drømmen om Tatra ut i livet en eller annen gang…

Ole-Petter fant omsider ut at han måtte komme i gang med et polsk 2k-prosjekt, og da kjente jeg min besøkelsestid.

TUREN

Nærmer oss den siste store stigningen mot blant annet hytta og toppen relativt kort tid etter.
Nærmer oss den siste store stigningen mot blant annet hytta og toppen relativt kort tid etter.

Jeg er litt skuffa over været som var under mesteparten av Polenoppholdet, så det blir ikke mange entusiastiske utbrudd fra min kant sånn generelt sett, men turen til topps på Rysy tirsdag 30. september 2014 (bauta-dato for meg) var heldigvis et ekstremt hederlig unntak som alene var verdt reisen og pengebruken!

Relativt fornøyd med tingenes tilstand.
Relativt fornøyd med tingenes tilstand.

Vi satsa på Slovakia og Strbske Pleso som utgangspunkt fordi vi frykta hard og glatt snø på den skyggefulle polske oppgangen. Det var allerede fra start en parktur siden stier er tilrettelagt på helt ekstremt vis her nede sett med norske øyne. Min illusjon om øde fjelltrakter her i gården var imidlertid borte for flere måneder siden, så en fikk ta det for hva det var og glede seg over synsinntrykkene som etter hvert sto i kø. En elvekryssing på bru hadde omgivelser som sendte tankene rett til Canada, og kommet høyere opp hadde vi den takkete fjellryggen ved navn Satan på motsatt side. Ikke helt ulik noen urkete Sunnmørsalper faktisk, og navnet skyldes et sagn om en som ble drept av et av de hyppige steinsprangene i de mange rennene der oppe…

Vi tok igjen en haug med folk, og til tross for at jeg hadde prestert å glemme fjellstøvla på hotellet var ingen kjettingpartier noe problem for joggeskoa mine. Det begynte å krible da vi passerte hytta Chata pod Rysmi, her var det jotunomgivelser. Rysy nærmet seg, og Vysoka viste torfinnstendenser. I dag var sistnevnte dessverre helt uaktuell på grunn av snøføre. Men nok om det, Rysy var straks i boks. Og for en utsikt som ventet der oppe!

Vysoka, skjønnhet nummer 1 i Tatra! Blikkfang nummer 1 fra Rysy 2503 også!
Vysoka, skjønnhet nummer 1 i Tatra! Blikkfang nummer 1 fra Rysy 2503 også!
Mot blant annet Gerlach. Brutalt og mektig, noe av det tøffeste jeg har sett faktisk. Spesielt det nærmeste stupet.
Mot blant annet Gerlach. Brutalt og mektig, noe av det tøffeste jeg har sett faktisk. Spesielt det nærmeste stupet.

Været langt i sør og langt i nord var muligens av det noe tvilsomme slaget, men Tatrafjella koste seg med kongevær av tilnærmet Øyvindmerke. (Tviler ikke et sekund på at enkelte er drita lei av å høre om Øyvindvær, men det driter jeg i, og de som liker det må bare bruke uttrykket!) Fjellkjeden var for anledningen småpudret med snø, og «alle» vet hvor godt jeg liker det sånn estetisk sett. Vysoka var helt rå og hadde glidd naturlig inn i Hurrungane eller Lyngsalpene med sin dristige utforming. Videre østover lå alle 2600-metringene der med selveste Gerlach helt til høyre. Og det enorme stupet som strakte seg videre nordøstover fra Vysoka langsetter hengedalen ut mot den lille maleriske pytten på kanten over et hoveddalføre i nordøst var egnet til å gjøre inntrykk. Brutalt jotunlandskap kombinert med mystisk østeuropeisk idyll rett og slett. Vestover var ikke inntrykket like vilt, men fortsatt tøft nok, og i sør lå det vennlige slovakiske jordbrukslandskapet og dannet fin kontrast. Merkelig nok virket ikke høydeforskjellen så stor i den retning, men det er den jo utvilsomt!

Herlig kontrast med dype og grønne daler og enkelte 2600-metringer.
Herlig kontrast med dype og grønne daler og enkelte 2600-metringer.
Nordover Polen.
Nordover Polen.
Tøff utsikt blant annet mot fjellryggen Satan.
Tøff utsikt blant annet mot fjellryggen Satan.
Vestover Tatra. Må lære meg hva enkelte av disse fjella heter.
Vestover Tatra. Må lære meg hva enkelte av disse fjella heter.

Etter så å si en time stort sett alene på topp 2503 på slovakisk side var tida inne for å menge oss med maurtua på polsketoppen på 2499, nasjonstoppen! Utsikten ikke like tøff her, men for all del, den var fantastisk fin. Klarte å bane meg vei så jeg fikk noen sekunder på det høyeste punktet før vi trakk litt ned i sida for å nyte fugleperspektivet over Morskie Oko med omgivelser.

Maurtua på polsketoppen 4 meter lavere enn oss der vi sitter i fred.
Maurtua på polsketoppen 4 meter lavere enn oss der vi sitter i fred.
Mot Morskie Oko. Ifølge far betyr det "Havøyet" på polsk. Han lærer seg polsk for moro skyld for tida...
Mot Morskie Oko. Ifølge far betyr det "Havøyet" på polsk. Han lærer seg polsk for moro skyld for tida...

Noen skysystemer fra nord begynte å bli litt påtrengende etter hvert, det korrekte hadde vel vært å ønske de svært så velkommen, men i stortoppsammenheng blir jeg aldri «pytt pytt» eller «ut på tur aldri sur»-typen, det kan jeg bare gjenta til det kjedsommelige. De burde bare ryke og reise til et svært så hett sted, men de kunne uansett ikke ødelegge magien vi hadde vært så heldige å få oppleve på 2503, takk og pris! Ikke greide de å vinne krigen heller, godværet aktet ikke å slippe taket, så vi fikk en nydelig rusletur nedover igjen i stort sett strålende solskinn.

Morskie Oko og tøff fjellrygg til venstre. Miedziane hever seg høyt over havøyet.
Morskie Oko og tøff fjellrygg til venstre. Miedziane hever seg høyt over havøyet.
Tommel opp for Polens høyeste! Må være fornøyd i dag sjøl om skysystemer nærmer seg.
Tommel opp for Polens høyeste! Må være fornøyd i dag sjøl om skysystemer nærmer seg.

På vei oppover fra elva og langsetter åssida i retning Strbske Pleso hadde vi moro av å gruse noen «gorillaer» som hadde småløpt forbi oss mens vi hadde fotopause. Dette kunne ikke Ole-Petter finne seg i, og da var ikke jeg vond å be heller. Jeg har alltid litt lyst til å være småsterk, men med min fjellinteresse fatter jeg ikke lenger at jeg i gamle dager drømte om å bli en overdreven muskelbunt. Hadde gått glipp av mange flotte toppopplevelser da gitt…

Vysoka ruver godt fra sadelen mellom den og Rysy. Fantastisk flott fjell!
Vysoka ruver godt fra sadelen mellom den og Rysy. Fantastisk flott fjell!

Resten av turen minnet delvis om spaserveien oppover fra Storjord mot tregrensa på vei til Solvågtind, rart jeg ikke tenkte over dette på veien inn, men det kan jo absolutt være det samme.

Vel nede igjen feiret vi med billig fartsbot på slovakisk side og mækkærn (skriver det rett ut jeg) rett utafor Zakopane. Har nå sett mange verre fartsovertredelser i mitt liv enn den vi hadde gjort oss skyldig i, bare for å ha sagt det. Men 20 euro mindre kunne overhode ikke ødelegge denne fantastiske dagen! Rysy var en parktur fra Strbske Pleso, og kan vel som sådan ikke oppnå stor status etter visse kriterier, men hva gjør vel det for meg?! Utsikten alene gjør toppen til et skjønnhetsikon i mitt fjelliv på linje med både Beerenberg og terningkast 7-turer på det norske fastlandet som de aller beste jotunturene og Hermannsdalstinden. Hurrungane og Beerenberg troner øverst, ingen tvil, men Rysy tar seg godt til rette på det jeg ser på som min øverste hylle!

Overhode ikke ulikt Canada.
Overhode ikke ulikt Canada.

Hver gang jeg er furten på grunn av drittværet vi fikk resten av tida i Polen skal jeg minne meg sjøl om denne ubetalelige opplevelsen som i ettertid fortoner seg som et usannsynlig lykketreff.

Takk til Ole-Petter for en fantastisk tur!

Kommentarer

  • -
    avatar

    Tittel mangler

    Skrevet av Øyvindbr 11.10.2014 14:35

    Knallvær er ikke det samme som Øyvindvær nei. Men det hender det er såpass fint at skyene får mindre innvirkning på virkeligheten enn på bildene.

    Syns jeg ser en viss fyr klyvende over Satan med passende musikk på mp3...:)

    Hva med Gerlach neste høst? Nå har jeg jaggu spurt mange nok om akkurat det da.

    Straffen for denne turen var et virusfaenskap på grunn av en passasjer som satt ved siden av meg på flyet hjem og så å si sausa meg inn med sjukdommen sin. Skal betongimmunforsvar til for å holde råtten snørring og hosting unna.

  • -
    avatar

    Takk for

    Skrevet av Olepetter 08.10.2014 21:42

    herlig tur til Rysy, ja! Det oser av entusiasme i turrapporten din, og det er godt å se, for resten av oppholdet var jo så som så... Har endelig jobba meg fram til Rysy i all rapportskrivinga, jeg også...

  • -
    avatar

    Tittel mangler

    Skrevet av Mayhassen 08.10.2014 17:21

    Knall og knall Øyvind, syntes jeg så opptil flere skyer jeg.. Begynner du å vike på standardene, eller er knallvær et godt stykke under Øyvindvær på skalaen? Fine bilder med mye kule saker i, ryggen Satan bør vel bare gåes, sånn fordi :) Leste ikke rapporten nå (latskap, ikke tidspressa), men skal kose meg med den en gang når jeg ligger i bilen ved disse fjellene selv en dag. Grattis med ny nasjonstopp!

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.