Falketind med FTF (23.07.2012)

Endelig! På tredje forsøk kom jeg meg på Falketind!

Været i dag var enda dårligere enn det dårlige været som har spolert tidligere forsøk (i 2001 og 2005), men vi ville på tur, så da dro vi. Anført av brefører Steinar gikk vi Pionerruta http://www.bruland.info/PDF/oktober2004/Falketind.pdf, som går over bre og innebærer lett klatring. Utsikten kan vi ikke si så mye om der vi gikk i tåke og regn, men turen var bare herlig!

Og så bonusen da: En geocache på toppen, endatil med en helt ubeskrevet loggbok!

Vi startet fra Fondsbu og kjørte et stykke innover anleggsveien langs Koldedalsvatnet, men pga snø måtte vi gå en time på beina. Kjedelig, men trøsten fikk være at Steinar sa vi gikk fortere enn de fleste (han hadde på forhånd mumlet noe om halvannen times gange). Rett ved anleggsbrakkehytta ved veiens ende tok vi oppover og gikk noe på snø og noe i småur før vi kom til platået før breen. Her selet vi på og bandt oss inn i tau før vi begynte å traske vestover Falkbreen. Etter en bratt skråning, der vi sikret med tau og snøanker, var det tid for klyving/klatring oppover en svært våt vegg. Dette tok sin tid, siden vi måtte etablere standplass for hver taulengde - som det ble fire-fem av.

På det laveste punktet mellom Falketind og Stølsnostinden entret vi horisontalt land, og la i vei sørover mot toppen, først flatt og så oppover, tildels ganske bratt mot slutten. Her fikk vinden fra vest skikkelig tak, og det var tidvis vanskelig å holde seg oppreist. Tunga rett i munnen, her er det stup på venstre side og bratt på høyre!

Det ligger en god del snø i fjellet fremdeles, så noe av toppentringen kunne foregå på snøunderlag, som er litt mer behagelig enn ur.

Vel oppe på toppen ulte vinden enda kraftigere, det var fremdeles vått, så det ble rask lokalisering av cachen, signering av logg og fotografering. Da var klokken blitt nøyaktig 15.

Retur samme vei, mao noen taulengder med en blanding av klyving, firing og venting på hverandre. Vått fjell er glatt! Dessuten er det mer kronglete å ta seg ned enn opp, siden en ikke ser så godt hvor en skal sette beina. Etterhvert nådde vi øverste del av breen, og her var det fremdeles nødvendig med sikring, med bruk av tau, snøanker og isøks.

Jeg er storfornøyd med rutevalget, for de berømte svaene på normalruta er noe jeg har grudd meg til på og før hver tur tidligere. Den glatte snøflaten ovenfor Andrevatnet har heller ikke lokket... I tillegg fikk vi brevandring og litt lett klatring, som er mye morsommere enn bare å traske blant ur og stein.

Vel nede på anleggsveien var det duket for en ny times trasking, men humøret var fremdeles på topp, og rett som det var, var vi på Fondsbu. Da hadde vi vært på tur i nesten tolv og en halv time, og vi fikk innvilget litt utsatt servering av 21-middagen på Fondsbu, så vi rakk en kjapp dusj. Begge deler var godt.