Skagastølstindtraversen

Date:

27.07.2019

Memurutindane

Date:

24.07.2019

Dagen starter tidlig, litt vel tidlig kjennes det ut som. Øynene vil ikke la seg åpne og kroppen vil bare bli i soveposen. Det er mobilen til Siri som vekker oss. Klokka viser 0330. Vi har avtalt avreise fra teltet om én time. Jeg slet med å sovne i går kveld og nå kjenner jeg meg stuptrøtt. Det er nesten så jeg håper at Kristian melder om dårlig vær når han stikker hodet ut av teltåpningen, slik at jeg kan sove litt lenger. Været er nydelig, melder han. Og for en gangs skyld kommer vi oss nesten avgårde til avtalt avreisetidspunkt. Teltet har vi satt opp omtrent der Hellstuguåe møter Visa. Vi går inn Hellstugudalen og videre opp steinura mot Veoskardet. Etter tre timer er vi på dagens første 2000 m-topp, Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (2264 moh). Totalt skal vi oppom >>>

Sagi og Mjølkedalspiggen

Date:

13.07.2019

Som selvutnevnt brefører går jeg først i taulaget. Vi krysser noen sprekker, men ingen store. Vi krysser Uranosbreen og går over til Mjølkedalsbreen. Ca. kl. 1500 er vi ved foten av Mjølkedalspiggan og legger igjen isøks og stegjern der, tauet blir med oss i sekken videre. Det er omtrent 200 høydemetere med enkel klyving opp til første toppen, Søre Sagi (2040 moh), dagens første 2000 m-topp. Sagi har fått navnet sitt etter utseende, som tenner på en sag. Det er varmt og vindstille, helt blå himmel. Vi går videre mot Nørdre Sagi (2040 moh), men for å komme til toppen trenger vi tau og sikringer. Lykke og Aron blir stående igjen og vente til vi kommer tilbake, mens Jonas klatrer først og etablerer tau til oss andre som går på klemknuter. Selve eggeklyvinga er ingen vanskelig >>>

Lodalskåpa og Brenibba til fots

Date:

11.07.2019

Turen starter kl. 0640. Det går i rask gange forbi den mørklagte Bødalssætra, kun noen kuer og sauer ligger på vollen og sover. Bødalen ligger i skygge mens sola jobber seg over de høye fjelltoppene. Stien er lett gått og på flata prøver jeg å holde tempoet oppe. Første motbakke tar oss over tregrensa, før terrenget flater ut igjen. Her er vi i sola og jeg sørger for at både ansikt og armer får et godt lag med solkrem. Neste bakke er bratt og tar oss helt fra 1000 moh til 1600 moh, og har derfor fått navnet Brattebakken. Musklene i beina får virkelig kjørt seg og jeg tenker at denne styrketreningen trengs. Vi tar en pause underveis og spiser kanelbolle fra bakeriet i Lom. Kl. 1030 er vi oppe ved Jostedalsbreen. Stegjern og annet breutstyr tas på. Jeg får den store æren >>>