Sagi og Mjølkedalspiggen (13.07.2019)

Som selvutnevnt brefører går jeg først i taulaget. Vi krysser noen sprekker, men ingen store. Vi krysser Uranosbreen og går over til Mjølkedalsbreen. Ca. kl. 1500 er vi ved foten av Mjølkedalspiggan og legger igjen isøks og stegjern der, tauet blir med oss i sekken videre. Det er omtrent 200 høydemetere med enkel klyving opp til første toppen, Søre Sagi (2040 moh), dagens første 2000 m-topp. Sagi har fått navnet sitt etter utseende, som tenner på en sag. Det er varmt og vindstille, helt blå himmel. Vi går videre mot Nørdre Sagi (2040 moh), men for å komme til toppen trenger vi tau og sikringer. Lykke og Aron blir stående igjen og vente til vi kommer tilbake, mens Jonas klatrer først og etablerer tau til oss andre som går på klemknuter. Selve eggeklyvinga er ingen vanskelig sak og beskrevet som grad 2-klatring, men det er et utsatt opptak som gjør at det er greit å ha tau akkurat der. Det blir litt køventing, men vi som venter på tur blir liggende og slappe av i finværet så lenge.

Fra Nørdre Sagi er det bare en liten vandringstur bort til Sagi N2 (2025 moh). Jeg går bort alene og skynder meg tilbake til Nørdre. Ingunn sikrer meg tilbake mens jeg tar med meg tau og sikringsutstyr som sistemann. Ved hundene er resten av gjengen og tar en kaffepause. Jonas byr på blåbærsaft. Så går vi videre mot Mjøledalspiggen (2040 moh). Opp til denne er det kun enkel klyving (markert som gul trekant), men jeg orker ikke å styre med bikkjene og setter dem igjen nedenfor klyvepartiet. Klokka viser nå 2100 og horisonten farges gul. Vi går ned og tilbake til stedet hvor vi la fra oss stegjern og isøks og begynner på returen. På hjemveien stopper vi ved foten av Langskaveltinden (2014 moh), Jonas og Espen mangler blant annet denne. Lykke, Aron, Ingunn og jeg blir sittende nede ved brekanten og vente, mens de andre skynder seg opp og ned. Det tar ikke lange tiden, men jeg rekker og bli kald her vi sitter i skyggen.
Les mer om turen og se bilder på www.turdagboken.com.