Killingen (28.04.2018)

I ca. 15-tiden går vi innover mot Storebjørn (2222 moh), men vi skal verken så langt eller så høyt. Toppen jeg ønsker å gå heter Killingen (2014 moh) og bare en liten pinakkel som ligger som ligger på ryggen mellom Geite (2002 moh) og Sokse (2189 moh). Lone har sagt ja, slik hun nesten alltid gjør, og tar hensyn til min toppsamlermani. Det setter jeg utrolig stor pris på. For det er absolutt ikke mangel på finere topper i området for de som ikke samler. Storebjørn for eksempel.

Jotunheimen
Topptur
Oppsamlingstur til Leirdalen
May 5, 2018

|

Marte Kjøren

Lørdag 28.04.18: Killingen (2014 moh)

Vi reiser til Leirdalen fra Stange på lørdags morgenen. Oppover langs Mjøsa er det grått og trist. I Leirdalen blir vi møtt med blå himmel og sol. Vi parkerer så langt opp vi kommer i Leirdalen på denne tiden av året. Det er fullt med biler, men vi finner en ledig luke til slutt. Vi pakker ut det vi trenger til turen fra bilen og setter på fellene på skiene. Og plutselig ser jeg det, først nå: jeg har tatt med Espen sine ski, og de er ikke i nærheten av å passe til skoa mine! Kanskje ikke så overraskende for de som kjenner meg, for jeg er jo en vims, men når jeg klarer å ta meg med ski som ikke har samme farge som mine egne ski en gang, da er det lov til å lure på hvordan det vil gå med meg videre i livet – selv om jeg klarer meg nokså bra. Jeg velger allikevel å gå på skiene til Espen i dag, så får heller nedkjøringen bli så som så. Vi har ikke tatt hele bilturen hit, for så å la turen bli spolert av min sløvhet. Fellene mine er akkurat lange nok til skia til Espen. Vi får oss i hvert fall en god latter.

I ca. 15-tiden går vi innover mot Storebjørn (2222 moh), men vi skal verken så langt eller så høyt. Toppen jeg ønsker å gå heter Killingen (2014 moh) og bare en liten pinakkel som ligger som ligger på ryggen mellom Geite (2002 moh) og Sokse (2189 moh). Lone har sagt ja, slik hun nesten alltid gjør, og tar hensyn til min toppsamlermani. Det setter jeg utrolig stor pris på. For det er absolutt ikke mangel på finere topper i området for de som ikke samler. Storebjørn for eksempel.

Sola steiker og jeg synes det lukter varmt, nesten brent, av den svarte skallbuksa mi. Jeg angrer på stillongsen som jeg har på under. Vi går oppover mot punkt 1644 moh og møter flere som er på vei nedover. Fra Storebjørn, kanskje? Vi traverserer på høyre siden av breen oppover og følger sporene til noen andre som tar oss opp til skaret ryggen mellom Geite og Killingen. Herifra går vi langs brekanten et stykke, før vi går tar av oss skiene og går på beina bratt opp til pinakkelen. Det kommer et værskifte fra vest og plutselig er det som om vi er inne i en melkekartong. Lone klatrer først opp på pinakkelen. Bikkjene følger elegant etter og titter over kanten, som om de vil nyte utsikten. Vi er på toppen! Endelig fikk jeg denne lille luringen i samlinga og kan med dette si at alle toppene vest for Leirdalen er besteget. Vi feirer med en lefsebit og returnerer tilbake til skiene.

Les mer om turen på www.turdagboken.com.