Besshøe på ski (21.03.2015)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Besshøe (2.258m) | 21.03.2015 |
|---|
Utdrag fra turdagboken:
Det var ingen tvil om at det hadde vært en del vind i fjellet denne vinteren. Noen åskuler var helt forblåste, andre steder var snøen nesten som klink is, men det var også skare med noen centimeter med helt fersk nysnø fra i går. Vi gikk oppover, passerte Bukkehøe (1787 moh) og videre mot Besshøbrean hvor mye av snøen hadde fått ligge uberørt av vinden. Her ble veivalget diskutert. For det var to veier til toppen, vi kunne velge: høyre eller venstre? Valget falt på høyre, eller rettere sagt nordsiden av Besshøbrean, for rett skal være rett.
Til slutt smalet ryggen seg og ble både steinete og brattere. Skiene måtte av og festes på sekken. Aron var sliten og kald og ville bare legge seg ned. Den lille kroppen orket ikke mer og begynte å gi opp. Sola stod ikke lenger høyt oppe på himmelen og vi gikk i skyggen. Det ble kaldt, litt under 10 kuldegrader. Og mens vi gikk oppover den bratte steinryggen med skiene på sekken så ble Besshøe om til Mt. Everest: Vi besteg Mt. Everest på ski og skulle på ski ned fra Everest. Dette var stort og kun to menn hadde gjort dette før oss hvor kun én kom levende ut av det.
Etter 5 timer stod vi endelig på toppen av verden, på toppen av Mt. Everest, hele 2258 meter over havet. Og der var Surtningssue (2368 moh), Veotindane, Høgdebråte (2226 moh), Tjønnholstinden (2331 moh) og Glittertiden (2465 moh). Jeg pekte og memorerte. Fjelltoppene var vite, klare og badet seg i solnedgangens farger. ”Er ikke det Svartdalspiggen (2174 moh)?” spurte Pernille, hun ble med på pekingen. ”Og Knutsholstinden ( 2341 moh)?” Jeg svarte bekreftende. ”Dit skal vi til sommeren!” sa jeg ivrig. ”Ja, hele røkla skal med” bekreftet Pernille. Så spente vi på oss skiene og kjørte nedover, i solnedgang og noen centimeter med nysnø, denne gangen på sørsiden av Besshøbrean.
Benutzerkommentare