Hytteruiner Jordalen - Øvre Jordalsvatnet (21.05.2021)
| Startpunkt | Jordalen P-lomme (40m) |
|---|---|
| Endpunkt | Samme (40m) |
| Tourcharakter | Bergtour |
| Tourlänge | 5h 33min |
| Entfernung | 9,8km |
| Höhenmeter | 724m |
| GPS |
|
| Besuche anderer PBE | Jordalsveien p-lomme (40m) | 21.05.2021 11:28 |
|---|---|---|
| Snorre (ruin) (411m) | 21.05.2021 12:52 | |
| Fram (ruin) (549m) | 21.05.2021 13:59 | |
| Tranehytten (536m) | 21.05.2021 14:51 | |
| Nordneshytten (558m) | 21.05.2021 15:04 | |
| Høgelien (ruin) (522m) | 21.05.2021 15:13 | |
| Ruin nordenden av Øvre Jordalsvatnet (468m) | 21.05.2021 15:33 | |
| Fjeldglimt (ruin) (482m) | 21.05.2021 15:44 |
Flott turvær. Vigdis, Helge, Akon og jeg dro til Jordalen for å besøke tuftene etter de gamle byfjellhyttene rundt Øvre Jordalsvatnet. Parkering i Jordalsveien p-lomme hvor det er plass til 3-4 biler. Fulgte vei og velbrukt sti de ca. 400 hm opp mot Jordalsskaret. Avla Snorre (ruin) et nytt besøk.
Vigdis oppdaget en tydelig, rektangulær tuft oppe på en liten haug ca. 40 m vest for stien. Tuften måler ca. 3x4 m, og ligger praktfullt til med utsikt nedover mot Jordalen.
Fra dette stedet oppdaget Vigdis og Helge først en og senere ytterligere 4 oppmuringer lenger vest i området som kalles Salen. Et av disse stedene kan ha vært Sygni-Salen - se under.
Det er knyttet interessant sagnstoff til Øvre-Eide, Jordalen og Sygni-salen.
Sagnet om kongsdatteren på Øvre-EidePå Øvre Eide skal det en gang ha bodd en konge som hadde datteren Sygni. Hun var forelsket i en kongssønn som het Hagbart, men kongen på Øvre-Eide ville ikke vite av han. Hagbart ble fanget og innestengt i et murhus på en holme i Jordalsvatnet. Holmen er kjent som Hagbartsholmen, og hører til bruk 3 på Nedre Selvik. Sygni flyktet til en hule oppe i Jordalsskaret. De to kjærestene kunne høre hverandre synge. Signy ble brent i berghuler, som siden skal ha blitt kalt Sygni-salen. Hagbart druknet i Jordalsvatnet.
Dette er egentlig eit dansk vandresagn, men når og hvordan det slo rot på Øvre-Eide, er uvisst. Kanskje kan det ha noe å gjøre med at det i eldre tid budde stormenn ved eidet mellom Jordalsvatnet og Eidsvågen (jfr. gravfeltet med bautastein på Vollane).
Kilder: Gunnar Johnsen 2021
Frode Fyllingsnes. Åsane - i fortid og nåtid. Bodoni forlag 2007, side 49.
Sagn Øvre-Eide
Etter at registreringene i Salen-området var ferdige fortsatte vi langs den vanlige stien på vestsiden av Øvre Jordalsvatnet mot Trappefjellet.
Fram (Drott-hytten)
Vi fulgte bekken oppover i Histeindalen og gikk bratt opp mot venstre, direkte mot ruinene etter hytten. Det hadde vært mindre bratt å følge dalen litt lenger oppover og så dreie mot venstre.
Hytten lå på en stor flate og det er murt opp en stor platting foran hytten mot vest. Inne i og rundt ruinen ligger det rester etter ovner og materialer.
Hytten er omtalt i Bergensernes Fjellverden II (BF II) side 155-8. Den ble bygget 1911-12 av fire kamerater, var i 2 etasjer med en grunnflate på 6x4 m med stue, gang og kjøkken i 1. etasje. den var meget pent og rikholdig utstyrt med spesiallagde møbler, malerier og grammofon! I 1920 ble hytten solgt til idrettslaget Drott og skiftet navn til Drott-hytten. Hytten utvidet innover mot bakken i øst i 1932, og gjennomgikk omfattende oppussing etter 1945. Etterhvert avtok interessen for bruk av hytten, den begynte å forfalle og ble til slutt brent ned i begynnelsen av 1960-årene.
Vi fortsatte nå nordover og holdt klarte greit å holde høyde på vei mot Tranehytten.
Så fulgte vi god sti forbi Nordneshytten
Fulgte stien videre mot NV og rundet nedover mot venstre i dalsøkket (Kudalen) som fører ned mot
Høgelien
Høgelien er omtalt på s. 66-7 i BF II. Den ligger i en steinur vest for og nedenfor Nordneshytten. Hytten ble bygget av stein fra uren omkring i 1903 av Alfred Madsen. Navnet Høgelien er fra Madsens slektsgård nær Førde i Sunnfjord. Det var en liten steinhytte med grunnflate på 2x3m og vinduer i nord- og vestveggen. Hytten ble noe utvidet i 1911-12, men etter at Madsen bygget landsted på Hordvik i 1922 opphørte bruken av hytten.
Vi fortsatte ned Kudalen mot nordenden av Øvre Jordalsvatnet. Her hadde vi på Norgeskart.no og Finn Kart funnet en struktur som helt tydelig viser omrisset av en tuft så langt tilbake som til 1951. Og stedet lå helt på forventet sted - GPS 32V 301445 6703334, 468 moh.
I teksten i BF II er det ikke beskrevet noen hytte med denne lokalisasjonen. At det har vært en bygning på stedet er imidlertid hevet over enhver tvil. Området tilhører bøndene i Jordalen, og ble benyttet til beiting (kyr, sau og geiter) i eldre tider. Navnesettting i området (Kudalen, Kukleivane og Sætervatnet - et alternativt navn på Øvre Jordalsvatnet) vitner om det samme. Vi trodde derfor opprinnelig at ruinen var etter en seter/støl. Bakenfor ruinen fant vi en liten oppmuring med grop som kan ha vært stedet for en do. Dette, samt at oppmuringene er uvanlig pent og nøyaktig utført, gjør at Helge heller til at ruinen har tilhørt en hytte og ikke en støl/seter. Stedet legges inn som kulturminne som Ruin nordenden av Øvre Jordalsvatnet. Vi var ikke de første som besøkte dette stedet. hbar (Harald Barsnes) var der (unnamed ruins) og tok gode bilder på sin tur 1.5.2020.
Vi fortsatte så til ruinene etter Fjeldglimt (ruin) som ble funnet av hbar (Harald Barsnes) på turen 3. mai 2020. Godt gjort å gjenfinne denne overgrodde ruinen som ikke er synlige på gamle luftfoto, Harald!
Fjeldglimt
Hytten er omtalt på s. 70-2 i BF II. Den ble bygget i 1906 av "Døves Idretsklub" i Bergen og var en liten hytte i stenderverk på en etasje på en lav sokkel av gråstein. Hytten er ikke inntegnet på samtidige kart. Allerede omkring 1985 var tuften overgrodd og vanskelig å finne igjen. Omkring 1910 ble hytten revet og materialene fraktet til området sør for Langelivatnet der de overtok hytten Solglytt (ruin).
Ut fra beskrivelsen og bildet i BF II er det vel med rimelig stor sikkerhet at dette er stedet der Fjeldglimt lå fra 1906-1910. En ting som forvirret oss var plasseringen av hytten på kart i Bergensernes Fjellverden. På kart i BF II (1988) side 56 er hytten plassert på dette stedet. Det finnes mer detaljerte kart i Bergensernes Fjellverden I. På mitt kart D1 bak i utgaven fra 1986 er Fjellglimt plassert lenger øst, på stedet der vi har registrert Ruin nordenden av Øvre Jordalsvatnet. I Helge sin utgave av samme bok fra 1992 er hytten flyttet til posisjonen som passer med stedet ovenfor.
Vi har ikke funnet bakgrunnen for endringen av plasseringen, men det kan være slik at en først trodde at hytten lå der den tydelige ruinen lenger øst fortsatt ligger.
Tilbake samme vei ned til Jordalen. Tusen takk for en flott tur til Vigdis og Helge!
Benutzerkommentare
Fjeldglimt
Geschrieben von hbar 23.05.2021 16:54Interessant med oppdatert kart i BF II! Kanskje noen påpekte at den opprinnelige plasseringen ikke passet med bildet fra 1906 og at plasseringen dermed ble oppdatert?