Storhøe - høyest i Dovre nasjonalpark (01.05.2021)
| Startsted | P-plass E6 ved Fokstugu (970moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Samme (970moh) |
| Turtype | Fjellskitur |
| Turlengde | 5t 21min |
| Distanse | 16,2km |
| Høydemeter | 829m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Storhøe (1716moh) | 01.05.2021 19:33 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Dovre nasjonalpark (1000moh) | 01.05.2021 18:00 |
Etter den flotte turen til Nummestolane dagen i forveien med overnatting hos Stig i Vang befant vi oss på Dovre utpå ettermiddagen. Været var fint, og vi regnet med å rekke en tur til Storhøe på Dovrefjell før vi tok kvelden.
Storhøe er en relativt lett tilgjengelig topp med startsted ved Fokstugu på E6. Toppen er høyest i Dovre nasjonalpark og har en anstendig PF på 602 som plasserer den på listen over Norges 1000 største fjell målt i primærfaktor.
Vi parkerte på en stor, åpen plass litt sør for Fokstugu og E18 og kunne ta på skiene etter noen hundre meter. Føret var brukbart til å begynne med, men avsmeltingen var i full gang og det ble en del kryssing av barmark, spesielt langs den traséen vi gikk opp. Vi gikk først opp til varden på Storsteinen der vi fikk oversikt over landskapet videre østover.
Vi fortsatte oppover NØ for Gråhøi 1299 der vi kom inn i Dovre nasjonalpark. Krysset det lille dalføret for Veslfoksåe og fortsatte vider østover.
Vi var lenge i tvil om hvilke av toppene som var Storhøe. Etter hvert som vi nærmet oss ble det klart, og det viste seg å være lenger enn vi hadde trodd! Skiføret ble dårligere etterhvert som vi vant høyde. Mange steder var det hardfrosset og skavlete - spesielt nord for Storhøe 1707. Andre steder var forholdene bedre, noe som kom til stor nytte på returen. Den siste skråningen opp mot Storhøe 1716 var så rasert og skavlete at jeg valgte å ta av skiene og gå opp med økende gjennomslag opp mot selve toppen. Middels stor varde på GPS 32V 520830 6884476, litt forskjellig fra PB-koordinaten som er justert.
Det blåste og var skikkelig kaldt og ufyselig oppe på toppen, så oppholdet her ble ikke langvarig. Stig manøvrerte seg ned igjen på det skavlete underlaget mens jeg tok beina fatt.
Returen gikk heldigvis både bedre og raskere enn vi hadde fryktet. Været var blitt bedre, og med Stig i teten fant vi nesten sammenhengende snø med til dels fine kjøreforhold nedover.
Da vi kom til dalføret for Veslfloksåe fulgte vi dette et stykke nedover før vi rundet av mot venstre. Finne nedrenn her og snø helt tilbake til der vi hadde parkert. Takk for nok en trivelig tur, Stig!
Kommentarer