Høgdebrotet i stekende sol (13.05.2021)

Andre tur i Jotunheimen på rando. Turen lørdag 8/5 ga virkelig mersmak.

Same procedure as last time; opp til Beito kvelden før og overnatting v/Bergo. Funket fint, men fikk også erfare at det er relativt stor forskjell på leilighetene de har til utleie. Note to self.

Det var de siste meldt skiftende skydekke og sol, etter at varselet lenge så dårlig ut med tåke og dårlig sikt. Det viste seg at skydekket var veldig lavt der jeg kjørte frem og tilbake langs flye for å finne beste startpunkt + ventet på at tåken skulle lette. Jeg så noen som la i vei, men jeg avventet altså noe. Parkerte til slutt og kom ganske raskt i snakk med et meget hyggelig (og som jeg etter hvert fikk greie på; svært turvant) par som var på vei sørover fra Trondheim i langhelgen. Vi hadde plan om samme tur, så jeg lurte litt på å henge meg på dem i den dårlige sikten.

Jeg ble imidlertid ferdig skiftet før dem og la i vei langs noen spor jeg mente gikk i riktig retning. De var ca. 10 min. etter meg av gårde, og la seg på samme kurs. Da det etter 30-40 min klarnet opp ble jeg noe usikker på veivalget, men da var det for sent å snu inn på den raskeste veien. Jeg ventet på Tom Erik og Ingrid for å diskutere veivalg. Vi fant rett vei derfra, men det endte med 1,5km og 100hm mer enn nødvendig. Det var ingen bonus med dagens føre, som under 1,600m virkelig sugde kreftene ut av kroppen. Det var halvråtten snø som måtte brøytes + en stekende sol som gjorde påfyll av snø i camelbak'en nødvendig. Jeg hadde pakket med stegjern og øks for å evt. ta meg opp på Steinflytind og Tjønnholstinden, men de planene ble bokstavelig talt svettet ut og vasket bort på vei oppover. I dag var det nok med en topp.

Vi hadde spisepause på ca. 1,750 (og selvfølgelig en lang pause toppen). Føret ble merkbart bedre etter hvert som vi forserte oppover. I kombinasjon med lavere temperatur (og mat i kroppen) fikk jeg ny energi dess nærmere toppen vi kom. Godt å kjenne på.

Fra toppen hadde vi en helt vanvittig utsikt, og det lå et skydekke på ca. 1,600m som badet dalførene i et tykt lag av hvit bomull. Helt nydelig! Det var mulig å se absolutt alle Jotunheimens vakre topper fra der vi stod. Rondane var også godt synlig, og vi kunne peile ut flere av toppene der også.

Nedkjøringen var overraskende bra helt til vi støtte på den halvråtne snøen. Derfra var det kun snakk om å ta seg trygt ned uten å kjøre seg fast og evt. pådra seg noen skader.

Ble trassig og droppet fellene på vei over flaten til bilen. Staket og løste etter hvert ut støvlene i gåmodus. Funket greit.

Takk til Tom Erik og Ingrid for en fin tur og perfekt turfølge!