Tafeltinden med overnatting (31.05.2013)
| Start point | Koppangen |
|---|---|
| Endpoint | Koppangen |
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 28h 00min |
| Map |
|
| Ascents | Tafeltinden (1,395m) | 31.05.2013 |
|---|
Tur med fjellsportgruppa nok en gang og turen skulle bli min siste skitur denne sesongen. Når en tur kalles ‘Summit Camp’ er man kanskje garantert en annen type tur enn de vanlige FSG-dagsturene. Målet var å sove i telt enten på Strupbreen eller på toppen av Tafeltinden og bære så lite som mulig. Mindre enn 1/5 av kroppsvekt var en av de kriteriene. Faktisk ingen av oss klarte dette. Med knallvær som var meldt til helga var det ingen grunn for ikke å bli med på turen. Jan Fredrik og Vidar var turkoordinatorene, og til sammen ble vi 8 stykker. Kamila og jeg planla å dele telt og kokeutstyr og heldigvis var det så varmt at vi ikke hadde behov for en stor sovepose. Bare en liten sommerpose skulle fungere bra nok vi håpet.
Etter å ha kjørt sammen med Harald og Kamila til Breivikeidet og tatt ferga til Svensby, skjønte jeg at det var min tredje gang i løpet av en drøy måned at jeg stod ved fjæra i Koppangen. Denne gangen, bare to uker etter den fantastiske turen til Store Lenangstinden, hadde alt av snøen forsvunnet i dalen og hele landskapet virket å ha forandret seg nok en gang.
Derfor måtte vi bære skiene våre gjennom skogen og helt opp steinura til ca. 200 moh. Et unntak til dette var Vidar som ikke kunne overleve så godt til fots og valgte å gå gjennom en stor del av skogen med plankene (og muligens skifeller) på beina.
De som valgte å ta med randoski tok ekstra fjellsko slik at det kunne bli mer komfortabelt å gå opp dette partiet. Jeg bestemte meg for å bruke fjellski (noe som jeg angret på underveis) og så hadde en lettere sekk å bære, men det kom med både fordeler og ulemper. Da jeg så at to andre hadde fjellski, følte jeg meg ganske sikker på at alt skulle bli bra, til tross for at de to andre hadde telemarkbindinger og hadde stått på ski hele livet sitt (og derfor er erfarne med bruk av slikt utstyr). Uansett, det tok en ganske lang tid før vi fikk skiføre og kunne ta skiene på beina, for partiet over steinur ikke var det letteste.
Da vi endelig tok skiene på, var det dessverre ikke de flotteste snøforholdene. Gamle ras og ujevn, kompakt snø med noen isete klumper gjorde det like sakte å bruke fjellski som å gå uten ski. Denne typen snø fortsatte hele veien til vatnet på 400 moh og den siste biten opp ble gjort til fots for min del. Derimot gjorde det ingenting for jeg måtte vente med Vidar, Viktor og Roger uansett mens resten av gruppa var fortsatt et lite stykke bak oss. Etter vatnet ble det lettere å gå en liten stund og vi ventet litt til før et brattere parti like ved starten av Koppangsbreen.
Det neste partiet som vi gjorde som en travers, viste seg å være vanskeligere for meg enn jeg hadde regnet med, og jeg sklei ned noen meter før jeg fikk stoppe. Det var litt dumt at jeg hadde bare shorts på meg, siden låren min ble sår etter hvert. Nok en gang tok jeg skiene av og gikk opp. Jeg ønsket veldig å ha mine bredere randoski på akkurat da!
Vi fortsatte videre opp Koppangsbreen i taulag, siden vi ikke visste om det skulle bli noen bresprekker eller hvor de ligger. I taulaget mitt var det Kamila, Vidar og Harald og vi fulgte i skiporene av det andre taulaget. Men det var etter kl.23 før vi ble endelig klare for å gå. Selv om utsikten var nydelig med flotte farger og den var så vakker å se på, ble noen av oss gradvis trøttere og trøttere. Jeg var så trøtt at jeg mistet lysten til å ta bilder. Det er noe som ikke skjer ofte! Heldigvis var Vidar så snill at han plantet i snøen noe av sjokoladen sin, slik at både jeg og Harald som var bak han, kunne hente den da vi gikk forbi. Tror dette forsterket mitt humør nok til at jeg kunne fortsette uten å gjespe så mange ganger som før.
Etter en eller to timer til, kom vi til en bra plass for å sette opp teltene våre kl.1 lørdag morgen. Fin utsikt mot Lenangstindane og fin utsikt mot Kåfjordalpene og Uløya. Alle virket å være fornøyd med å plassere camp her og det sier seg selv at noen av oss var lettet at vi kunne endelig sove og lage litt varm mat snart. Artig å legge merke til at da vi ankom dit, følte jeg meg ikke trøtt lenger. Men jeg var selvfølgelig glad for å kunne droppe min 18kg sekk. Vi brukte ikke mye tid på å gjøre teltene klare og mens vi smeltet snø for å koke vann, tittet sola fram etter å ha vært bak Struptindane. Det var så deilig å sitte ved inngangen tll teltet med en kopp varm sjokolade og slikke den lave sola med utsikten som vi hadde. Det betydde også at det skulle bli varmere innenfor teltet mens vi sov. Det var nesten kl.3 om morgenen da jeg kollapset på liggeunderlaget og sovnet, og Kamila fulgte straks.
Jeg kan ikke si at jeg sov så bra, men følte meg frisk nok for en tur da jeg stod opp kl.10. Det var en avslappet frokost med solvarme og vi tok ned teltet og pakket alt i sekkene våre etter frokost og etter å ha pusset tennene. Roger og Viktor var først til å bli klare for turen til Tafeltinden siden de måtte være tilbake i Koppangen tidligere på dagen. Planen for resten av gruppa var at vi skulle flytte campen til toppen av Tafeltinden og sove der den andre natta. Og så gikk vi videre rundt. kl.12 med to taulag på tre stykker. I dag var jeg på fronten av mitt taulag med Ann Kristin og Jan Fredrik. Tempoet var ikke fort i det hele tatt, mest sannsynlig pga at det var så varmt på breen og vi bærte tunge sekker.
Heldigvis var det ikke noen bratte partier før vi kom oss opp til den siste bakken til toppen. Her var snøen myk og glatt, og både jeg og Ann Kristin sklei ned en gang før vi nådde toppen, noe som jeg skulle forventet etter å ha glidd på breen dagen før. Uansett, det gjorde nesten ingenting siden toppen var kun fem eller 10 minutter unna og jeg kunne endelig kose meg med de andre og slikke sola på varm stein. Jeg tror ikke at det kunne blitt en større kontrast med mitt sist besøk her, da vi fikk litt tåke på toppen og måtte ta ekstra klær på. I dag måtte vi kle av!
Og så var det nesten 3 timer som ble tilbrakt på toppen. Jan Fredik sjekket ut mulighetene for å sette opp camp på den andre siden av ryggen hvor det var flatere og mindre stein. Konklusjonen var at det var mindre vind et lite stykke ned fra det flatere området. Men det var litt usikkert om vi skulle campe eller ikke for det så ut som om dårligere vær var på vei fra sør/sørøst retning. Vi sjekket den nye værmeldingen (heldigvis hadde vi god mobildekning på Tafeltinden) og så at det var meldt litt nedbør i løpet av kvelden og neste morgenen.
Og så hadde vi to muligheter. Enten vi kunne kjøre ned denne kvelden eller våkne tidlig etter å ha campet og kjøre ned om morgenen med sjansen for dårligere sikt. Jeg syntes at det skulle blitt gøy å sove på toppen mens andre ikke hadde lyst til å våkne tidlig. Til slutt var beslutningen tatt at vi skulle kjøre ned samme kvelden. Litt synd etter min mening men egentlig bedre å kjøre ned mens været og sikten var brukbar. Og så bestemte vi oss for å lage litt middag før vi pakket opp alt, nok en gang og gjorde oss klare til nedkjøringa.
Som vanlig var jeg redd for denne delen av turen. Siden jeg visste at jeg kjører fjellski enda verre enn på randoski (og enda verre med en tung sekk på meg), gikk jeg ned på beina det første partiet. Heldigvis var snøen ikke veldig dyp, bortsett for ett parti og jeg tok skiene på da jeg nådde det flatere partiet på breen igjen. Hvis jeg måtte sammenligne denne opplevelsen med den som jeg hadde for to uker siden etter vår bestigning av Store Lenangstinden, kan jeg konkludere med at skiføret var bedre denne gangen, og jeg brukte mindre tid på rumpa selv om jeg angret å ha brukt fjellski.
Etter å ha gjort mesteparten av nedkjøringa på breen, kom vi tilbake til det partiet som viste seg å bli vanskelig å traversere dagen før. Det gjorde jeg til fots, og stod på ski bare en kort tid etterpå for å komme meg til vatnet på 400 moh. Resten av turen ble en fottur for meg siden jeg ikke kunne stole på min skiferdighet for å kjøre det partiet hvor det var gamle ras. Jeg mente at det ikke var skiføre lenger, og heldigvis gjorde jeg dette partiet like fort (hvis ikke fortere) som resten av gruppa. Så jeg hadde ikke dårlig samvittighet siden de ikke måtte vente på meg.....
Siste biten ned over steinur var det verste for alle av oss, men jeg tror at vi brukte en bedre rute enn det som vi brukte på veien opp. Det var uten tvil ikke lett på knærne våre, og Jan Fredik fikk masse vondt før vi kom oss endelig til skogen igjen. Det var synd å vite at det var noen som hadde en ubehagelig tur ned, men jeg tror at det var en lettelse for alle da vi ble ferdige med skogen og kom tilbake til bilene. Det var en nydelig stemning kl.23, spesielt med flotte farger i himmelen.
Turen ble avsluttet med litt prat i en halvtime før de fleste folk viste noen tegn av å bli veldig trøtte og klare for å kjøre tilbake til Tromsø. Siden vi var sikkert for sent for å rekke noen ferger, måtte vi kjøre hele veien rundt via Nordkjosbotn og det var nesten kl.2 søndag morgen før jeg kom meg hjem. Men det var greit at jeg kunne bli passasjer og sovne i bilen ☺ Jeg husker bare de alle beste minnene fra turen, nemlig den opplevelsen av å gå på breen gjennom natta, sove der og våkne til en solrik og nydelig utsikt. Og jeg vil aldri glemme at vi kunne slikke sola i tre timer på toppen av Tafeltinden i shorts og bikini ;) Men den var ikke min favoritt skijøring opplevelse.
User comments
Aldri lei
Written by hmsv1 11.06.2013 06:02hehe, nei jeg tror ikke at jeg kommer til å bli lei av denne innmarsjen, spesielt om turen er en ulik opplevelse hver gang med forandringer i naturen :-) Og det er alltid minneverdig med forskjellige turkompiser!
Herlig
Written by 500fjell 10.06.2013 23:34Så ut som en herlig tur, Hannah! Du har ikke gått lei av innmarsjen opp til Koppangsbreen enda, nei? :) Artig å se bresprekkene vi gikk over på vei inn i renna mot Store Lenangstinden, ikke småtterier. Keep on hiking!
Det så
Written by mortenh 10.06.2013 22:21... bare sååå nydelig ut. Slike turopplevelser glemmer man aldri. Det er ikke bare den flotte naturen, men alle stemningene med sommernatta og alt. Har hatt noen lignende turer, men det begynner å bli leeenge siden nå.
Du her hard på turene om dagen (les ofte på tur) :)