Store Lakselvtinden (13.03.2022)
| Start point | Lakselvbukt kirke (13m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 9h 50min |
| Vertical meters | 1,526m |
| GPS |
|
| Ascents | Store Lakselvtinden (1,617m) | 13.03.2022 |
|---|
Denne turen ble sesongens desiderte høydepunkt (i Norge) for min del – og den kom litt tidlig! Etter en varm lørdag med vårskikjøring på Lille Blåmann, var det meldt fint vær med milde temperaturer på søndagen. Jeg antok at det ville bli ganske god stegjernsnø neste dag da klar himmel alltid gir en god nattefrost. Jeg hadde diskutert med Innika tidligere i uken om å gå en tur i Lyngen nok en gang siden det var stabile snøforhold og mtp føret som var forventet, virket det aller best å satse på en litt mer spennende tur der hovedfokus var å komme oss opp en kul topp og ikke bare kjøre fin snø. Så da ble Store Lakselvtinden (og evt Imbodentinden) dagens turmål. Vi begge gledet oss veldig til å komme i gang og det ble ganske tidlig avreise fra Tromsø rundt kl7. Jeg var litt usikker på hvor vanskelig cruxet i Lakselvtindrenna skulle bli og antok at Innika ville sette pris på å bli sikret opp uansett, så hun fikk lånt et lite tau på 20m fra en venn.
Vi endte opp med å parkere bilen ved kirken i Lakselvbukt siden det var lite plass lenger opp veien. Mye skaresnø fra start og vi gikk ikke langt opp første bakken før jeg valgte å bytte til stegjern og bare boote opp i gamle skispor. Av og til gikk jeg gjennom, noe som ble irriterende etter hvert, men jeg synes det var fremdeles behageligere enn å gå opp en bratt bakke med skarejern på skiene. Etter en liten travers fortsatte vi oppover mot Tomasrenna. Snøen hadde blitt litt mykere nå men det gikk fortsatt greit å gå med ski på sekk. Etter hvert traff vi på noen fotspor uansett, så det gjorde det noe lettere enn å tråkke eget spor. Mildværet hadde kommet ganske langt opp, og det var ikke før ca. 1000m da vi først gikk i noe tørrere snø. Det lovet godt for nedkjøringa, selv om det ikke var helt lett og løs puddersnø. Jeg glemmer nå hvor lang tid vi hadde brukt på å komme oss opp til starten av den siste renna etter å ha bootet mesteparten av veien opp, men det hadde blitt ganske seint da vi tok fatt på den bratte renna som skulle føre oss opp til toppen. Tipper at det var i hvert fall nesten kl13 da vi begynte å gå opp. Vi la igjen skiene ved Den Himmelske Freds plass og alt annet utstyr vi ikke skulle trenge. Vi gikk sammen på kort tau siden Innika følte seg mer trygg på denne måten. Jeg krysset fingrene på at hun ikke kom til å tryne noen gang, ellers ville det blitt opp til meg for å stanse fallet! Heldigvis ble det ikke noen uhell og etter litt tid kom vi endelig opp til starten av cruxet, et bratt bergparti som vanligvis fremstår som et parti med isete snø, men i år var det såpass lite snø her at det ble nesten miksklatring for å komme seg over det. Jeg faktisk gledet meg til å klatre det! Det var heldgvis gode forhold og det var bare digg å svinge øksene i den harde snøen og bruke de isdekte steinene som fottak. Kom meg ganske raskt opp og brukte ankeren som er blitt satt opp for å lage standplass og sikre Innika opp. Hun hadde gruet seg til cruxet, så det var kult å se at hun faktisk koste seg med å klatre opp og prøve klatring med to isøkser. Stemningen var på topp og etter at hun hadde kommet opp cruxet gikk vi videre og oppover renna. Siste “crux” før toppen var den noe eksponerte eggen. Her hadde vi akkurat nok tau til at jeg kunne fortsette opp til toppen for så å sikre Innika opp ved å lage en anker med en begravd øks siden det ikke var noen annen måte å lage ankeren. Hun klatret forsiktig opp det snødekte sva og klarte det bra og plutselig var vi begge på toppen av Store Lakselvtinden i nydelig ettermiddagslys og med selskap av et hyggelig par fra Østerrike. Vi takket dem for at de hadde tråkket sporet opp renna og så ble det selvsagt noen bilder for å dokumentere det flotte øyeblikket.
Dessverre hadde klokket blitt mye, så vi ikke hadde så god tid for å chille på toppen og ta livet med ro. Begynte turen ned og gjentok samme prosedyren som på tur opp. Jeg sikret Innika da hun tok seg ned eggen, så kom jeg etter og vi gikk i lag nedover, men Innika gikk først slik at jeg kunne stanse et evt fall ovenfra. Vi gikk ikke raskt nedover men det var ikke så lang tid før vi hadde nådd standplassen rett over cruxet. Siden vi ikke var helt sikker på om det var nok tau for å rappellere helt ned til slakere terreng valgte jeg å sikre Innika igjen mens hun klatret nedover. Jeg tok sjansen med å rappellere og det gikk akkurat bra. Og så var det bare å komme oss ned til skiene igjen.... Det var kl16 før vi var ferdig med topprenna og kunne gjøre oss klar til å kjøre ned Tomasrenna. Vi droppet første partiet da det var lite snø og en del is og stein, så vi gikk et lite stykke ned i Tomasrenna før vi fant et lite hylle der vi kunne ta skiene på. Derfra ble det slitsomt å kjøre ned pga litt tungt skiføre og det virket som en evighet før vi hadde kommet oss helt ned til starten av renna. Føret ble ikke noe bedre – det var for det meste sol/mildværsskare av den ikke-bærende typen og til slutt ble vi så lei av å kjøre det at vi ga opp og byttet til stegjern igjen for å kunne boote ned i oppsporet! Det var til tider like tungt som å kjøre ned på ski, men vi følte oss i hvert fall noe tryggere på beina enn å prøve å kjøre ned på gjennomslagsføre i en 35-graders helning. Sola var allerede gått ned da vi gikk ned siste bakken mot Lakselvbukt, men til tross for at turen hadde tatt en god del mer tid enn antatt, var det fremdeles en deilig følelse av å ha vært på en kul fjelltopp i flott vær. Tusen takk Innika for nok en kjempefin tur!
User comments