Jiehkkevarritraversen (14.05.2017)
| Start point | Holmbukta |
|---|---|
| Endpoint | Fornes |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 11h 00min |
| Map |
|
| Ascents | Holmbukttinden (1,666m) | 14.05.2017 |
|---|---|---|
| Jiehkkevárri (1,834m) | 14.05.2017 | |
| Kveita (1,751m) | 14.05.2017 |
Tidligere i uken hadde Kine sendt meg en melding for å finne ut om jeg hadde lyst på en tur til Jiehkkevarri på søndagen. Jeg har jo vært der en gang før, men det var for 4 år siden så jeg var gira på en ny tur. Men Jiehkkevarri-planen ble raskt omgjort til hele Jiehkkevarritraversen som jeg ikke hadde gått før, så vi satset på å starte tidlig på søndag med avreise kl.6.30 fra Tromsø. På selve dagen ble vi noe forsinket, så vi kom ikke avgårde før kl.7 men heldigvis var dette ikke et alvorlig problem i dag siden det var fortsatt kjølig luft og det viste seg at sola ikke var så effektiv med å varme opp soldekket, som er noe man må vanligvis ta hensyn til hvis man går over Holmbukttinden for å komme seg opp Jiehkkevarri, noe som vi hadde planlagt å gjøre.
Vi kjørte først til Fornes hvor traversen skulle slutte og jeg satte min bil der. Jeg skjønte i etterkant at jeg hadde glemt å legge igjen joggeskoen i bilen før Kine kjørte oss tilbake til Holmbukta, noe som var litt dumt da jeg skulle bli nødt til å kjøre bilen uten sko på meg seinere på dagen…… Uansett, da vi var endelig fremme ved Holmbukta og hadde gjort oss klare for å gå, var det omtrent 09.45. Sekken var ganske tung i dag siden vi hadde med litt mer utstyr - en isøks, stegjern, et lite bretau, noen slynger, prussik og en isskru og klatresele og hjelm. Jeg hadde også pakket minst 2l med vann og 4 jakker i sekken, de fleste som ikke ble brukt før vi hadde nesten kommet opp Holmbukttinden! Heldigvis var det skiføre rett fra parkeringsplassen, noe som vi ikke hadde i fjor da jeg gikk opp Holmbukttinden sist gang - på akkurat samme dagen i mai. Da måtte vi bære ski i 400hm - store kontraster med fjorårets snøforhold. Vi har hatt en bra sesong med snø i år!
Opp til starten av den sørvestvendte renna på Holmbukttinden var snøen rimelig hard, kun de øverste cm eller to hadde begynt å tine opp i sola. Det var omtrent det samme i selve renna, til tross for at det nærmet seg den varmeste tiden på dagen. Det var ikke noe bra snø for å gå opp på ski etter min mening, så jeg bestemte meg for å ta ski på sekken ved foten av renna og boote opp med stegjern på skoen, noe som viste seg å være en ganske god beslutning etter hvert, ikke minst for min stakkars fot som plages av smerte på utsiden når jeg går på ski på hardt føre. Kine prøvde å gå så langt som mulig med ski på beina. Etter ca. en times gåing var vi over det første bratte partiet i renna og vi tok en liten pause for å tørke ut t-skjorta, drikke og spise litt før vi trasket videre og østover mot den neste smale renna like under ca. 1300moh. Fortsatt en del solskare her men ganske greit føre for å tråkke spor på ski. Jeg valgte å ta ski på sekk igjen da jeg kom på noen gode fotspor som noen hadde laget før oss! Jeg er alltid glad i å benytte alle muligheter for booting selv når jeg må bære tunge pudderplanker :) Kine var også takknemlig for en litt annen type bevegelse. Det var flaks at vi landet på herlig puddersnø da vi hadde kommet over den renna og det var fint føre for å gå på ski hele veien opp til toppen av Holmbukttinden, som vanligvis pleier å være avblåst og isete.
Været var fortsatt nydelig selv om det var noen lette tåkeskyer som lå over Kveita, men det var kaldt på toppen, spesielt med litt trekk i lufta. Like under toppen kunne vi kose oss i le for vinden og vi benyttet anledning til å ta en lengre matpause og ta klatresele på siden vi ikke kjente til breforholdene etter nedkjøringa fra Holmbukttinden. Vi snart fant ut at bresprekkene som pleier å vise seg fram her var godt dekket av snø i år så vi bestemte oss for å ikke bruke tau. Så etter en liten 150hm-nedkjøring var det på med skifeller igjen og vi gikk opp den korte og bratte bakke for å komme oss opp på den lange og slake vestryggen på Jiehkkevarri. Skiføret var fremdeles bra og det var herlig å gå i sola igjen. Jeg hadde forventet at det skulle bli en skikkelig kjedelig etappe, men distansen forsvant uten at vi la merke til det og vi var plutselig på toppen av Jiehkkevarri! Med unntak av to menn som vi hadde truffet på Holmbukttinden og en annen fyr som var på solotur var det ikke så mye andre folk der, dog vi så at det var en del folk på vei opp Kveita. Vi var sikkert litt seint ute i forhold til de andre gruppene som gikk traversen i dag! Etter en ca. 15-20 minutters pause på toppen var vi i gang med nedkjøringa mot Salen mellom Jiehkkevarri og Kveita. Guideboka hadde anbefalt å holde til venstre eller til høyre for å takle brefallet, men vi bommet litt mens vi koste oss med så mange puddersvinger og skjønte i siste liten at vi hadde kjørt mer eller mindre rett ned da vi havnet rett utenfor et stup. Upps….. Så vi måtte kjøre ett godt stykke bortover på relativt hardt føre i ett brattheng. Der var det mindre koselig skikjøring, men vi hadde flaks og klarte å komme tilbake i rett spor etter hvert. Vi lo godt da vi kom frem til Salen men skjønte likevel at det kunne blitt en seriøs tabbe!
Vi traff to stykker som gikk på fjellski mens vi holdt på med å ta på skifeller igjen, noe som jeg synes var ganske tøft gjort. Vi gikk i lag med dem i den neste bakken opp til Kveita, og på toppen ble det en liten pause til. Både jeg og Kine hadde plutselig fått skikkelig sjokolade cravings her, så det var noe skuffende å skjønne at verken jeg eller Kine hadde pakket fornuftige mengder med sjokolade før vi la ut på tur. Nok en tabbe jeg ikke skal gjøre neste gang jeg går denne turen! En liten nedoverbakke fra Kveita bød på tidenes skiføre med fantastisk puddersnø, men siden det var en såpass kort nedkjøring valgte vi å ikke ta av skifeller igjen siden det så ut til å bli en ganske lang bortoveretappe over de neste to små toppene. Over mot 1666 var det grei utsikt og fin kveldssol nå, men vi begge kjente på at det hadde vært en liten stund på tur og noen høydemeter med tung sekk, så vi gledet oss til å kjøre ned mot Fugldalsbreen. Her skulle vi hatt en flott nedkjøring, men jeg klarte å tryne på en uventet snøklump som gjorde en bråstopp på moroen! Kjørte forsiktig etter det….. En liten etappe med staking over Fugldalsbreen førte oss til den berømte vindgropa like ved Fugdalsskaret, Her var det to alternativer; enten å kjøre bratt ned eller kjøre rundt og ned til bunnen av den for så å gå opp noen meter til Fugldalsskaret igjen. Vi tok det lengre og lettere alternativ og bootet opp til Fugldalsskaret!
Nå var det siste etappen på den fine traversen; en lang nedkjøring mot Fornesbotnen. Den gikk dessverre ikke uten litt drama, men det startet ihvertfall veldig bra, med flott puddersnø og mye fint terreng for å cruise ned i høy fart. Det ble etter hvert brattere ned mot Fornesbotnen og vi måtte komme oss et lite stykke opp igjen for å kjøre ned den nordvestvendte flanken på østsiden av dalen Jeg hadde tatt av skiene for å boote opp med skiene i hendene, men det viste seg at mine skisko ikke var ordentlig koblet til bindingene når jeg skulle kjøre ned igjen. Den ene ski tok sin egen tur ned men ble stoppet av en stein (jeg skal være evig takknemlig for den steinen som stod i veien akkurat der……) så jeg fikk hentet den lenger ned i bakken. Kine mente at jeg kanskje hadde fått noe is i fronten av skoen så jeg prøvde å fjerne all snø og is jeg kunne finne før jeg gjorde et siste forsøk på å koble meg inn i bindingen. Denne gangen var det vellykket og det virket som om skien hadde lyst til å bli med meg på resten av turen ned, dog jeg følte meg skikkelig skeptisk nå og trodde ikke at kunne stole på skiene lenger….. Heldigvis fikk vi begge kjøre ned til Fornesbotnen uten mer drama og vi var belønnet med fint skøyteføre ut Fornesdalen, ellers hadde det sikkert vært ganske slitsomt og fristende å ta på skifeller igjen. Det var fin slusjsnø i skogen, men verken jeg eller Kine kunne huske hvor bilen stod parkert, så strategien var å kjøre så langt ned som mulig og bare finne en løsning på resten. Tror vi hadde spilt en ‘make it up as you go along’ tilnærming på mesteparten av traversen i dag, men det går jo fint når turkompisen har en like avslappet holdning……. Jeg vet ikke om det var flaks eller uflaks, men vi havet i et grustak som kunne by på en fin anleggsvei ut mot Fornes. En enkel men ikke-så-pen slutt på Jiehkkevarritraversen! Jeg trodde at vi kom til å havne langt unna parkeringsplassen, men så snart vi hadde kommet ut av grustaket var vi godt overrasket å se at bilen var kun en 50meters-spasertur unna. Her traff vi en gruppe på 5 (eller 6??) som ventet i kveldssola på skyss tilbake til Holmbukta.
Og det var Jiehkkevarritraversen fullført. Nok et fantasisk eventyr med ei skikkelig fin dame. Tusen takk for en uforglemmelig tur og topp selskap Kine!!
User comments