Istinden & Store Kjostinden (02.04.2016)

Start point	Storurda
Characteristic	Randonnée/Telemark
Duration	7h 15min
Map

Ascents	Istinden (1,495m)	02.04.2016
Ascents	Store Kjostinden (1,488m)	02.04.2016

Denne helgen hadde jeg veldig lyst på store turer i Lyngen og hadde opprinnelig hørt med noen turkompiser om deres planer. Jeg fikk ikke avtalt noe før jeg hørte fra ivrige Martine om at hun skulle få besøk av Julie fra Oslo, de hadde tenkt å dra på tur til Lyngen og jeg kunne slenge meg med på tur. Kikki som jeg ble kjent med på skredworkshopen også ble med. Så vi var fire damer som kjørte tidlig til Breivikeidet for å rekke den første ferga til Svensby 8.10. Vi var ikke helt sikker på hvilken topp vi skulle ta denne dagen men til slutt bestemte vi oss for å ta sikte på Istinden og Store Kjostinden. Jeg har tidligere gjort tre forsøk på å komme meg opp Kjostinden men av diverse grunner har jeg aldri stått helt på toppen, så jeg var mest gira på den i dag. Istinden skulle være som en bonustopp om jeg kom meg opp dit også. På grunn av det harde skiføre hadde alle av oss stegjern og isøks med i sekken. Så da var jeg sikker på at jeg skulle klare å komme meg over alt uansett snøforhold :)

På vei opp mot Istindrenna. Skaret mellom Istind og Kjostind i midten av bildet

Ble etter hvert bratt nok til å ta av skiene

Vi parkerte like ved tunnelen på Ura og startet å gå rundt kl.9. Det var litt mangel på snø her og allerede ble det noen minutter med ski på sekk, overraskende når det er bare tidlig i April. Heldigvis var det ikke så langt å gå før det ble skiføre. Hardt skiføre, men likevel nok snø til å gå med ski på beina. Gikk opp Storurda i noen gamle spor som var tidvis ganske glatte. Jeg tok skarejern på skiene etter hvert siden jeg hater den ekle følelsen av å skli på hard snø i en motbakke. Var litt tung i kroppen i morges men høydemeterne gikk unna og vi var snart ferdige med den første bakken. Det ble litt slakere en liten stund og ganske koselig å gå. Jeg elsker omgivelsene i dette området, det er bare imponerende og bratte topper på alle kanter av Kjostindbolla. Det var godt å være tilbake igjen! Og så fortsatte vi på breen oppover og under Urdkjerringa mot vestflanken på Kjostinden. Her kunne vi enten fortsette å traversere sørøstover mot hovedrenna på Kjostinden eller ta av mot Istinden i retning nord.

Kult å se Urdkjerringa fra denne vinkelen

Renna til toppen av Istinden sett nedenfra

Dagens andre turmål, Store Kjostinden til venstre i bildet

Akkurat da var det litt usikkerhet rundt hvilken topp vi ville ta først. Martine mest gira på å ta Istinden først siden hun hadde vært på Kjostinden før, mens Kikki var mest gira på å gå opp Kjostinden først. Jeg var ikke så opptatt av hvilken topp vi tok først så lenge det ble en tur til topps, men vi etter hvert ble enige om at det ville lønne seg å ta Istinden først siden renna var sørvendt. Skredfaren i dag var bare 1-liten så det kanskje spilte lite rolle om vi gikk opp den sørvendte renna tidlig på dagen eller senere, jeg trodde sola ikke kom til å jobbe noe særlig med snøen uansett. Det var jo allerede kl.12 og snøen var fortsatt hard. Fint føre for å gå med ski på sekk men kanskje ikke så artig å kjøre bratt ned på. Ble noen kryssinger opp bakken under Istindrenna før vi tok av skiene og fortsatte resten av turen opp renna til fots. Jeg og Kikki valgte å ta stegjerna på med en gang mens Julie og Martine sprang opp renna uten stegjerna. Det finnes forskjell på folk.... Renna i seg selv var ikke ekstremt bratt, men snøen var hard. Like før vi kom oss opp til toppen av renna og dermed toppen av fjellet, ble renna veldig smal og brattere. Jeg var spent på hvordan jeg skulle komme meg ned med ski på beina her. Jeg var enda mer usikker på om det ville gå an å skrense ned, jeg tror skiene var lengre enn bredden av renna!

Kikki og Martine går ned til starten av renna

Tre glade og fornøyde damer etter rennekjøringa

Uansett, vi hadde klart å komme oss opp til toppen av Istinden, møtt av en litt sur vind men likevel var det god stemning. Ifølge toppturboka byr Istinden på Lyngens fineste utsikt, men jeg må si at jeg er litt uenig da toppen er ganske bred og man må nesten gå helt ut på kanten for å få den beste utsikten mot alle fjellene. Navnet er jeg ihvertfall enig med. Det var iskaldt! Så her ble vi ikke værende veldig lenge. Vi tok av stegjern, skifeller og tok på en varm dunjakke og hjelm. Gikk ned den smaleste delen av renna til fots før vi tok skiene på og begynte nedfarten. Jeg var nå veldig spent. Ble enda mer spent på nedkjøringa av å se på Julie, Martine og Kikki kjører ned først, men det gikk overraskende greit. Startet med en del skrensing nedover før jeg ble modig nok til å sette den første sving, men etter at den første sving gikk bra, så gikk det bra med et par svinger til. Kan ikke si at det ble så manger svinger før jeg kom ned til der de andre ventet på meg, men dette er jeg ikke så opptatt av. Sola hadde tydeligvis ikke tinet opp snøen og resten av rennekjøringa var ikke den koseligste, men det ble noe av en slags slusjsnø ettersom vi nærmet oss dalen mellom Istinden og Kjostinden. Godt å ha overlevd iallefall :)

Alle gode ting er tydeligvis fire. Fjerde gang på Kjostind og det er endelig et vellykket forsøk!

Vi sklei bortover mot Kjostindrenna og fant et passende sted å ta av skiene og nyte litt lunsj som vi hadde fortjent. Fint å kunne spise og sole oss uten et vindpust. Nå hadde vi bare noen hundre høydemeter foran oss for å komme opp Kjostinden. Heldigvis for oss hadde andre folk allerede tråkket spor til oss mens vi var på Istinden, så det en lett tur oppover den siste bakke. De siste 150hm opp til ryggen gikk vi med ski på sekk igjen. Overraskende nok var det relativt fint skiføre i denne flanken, ble til og med litt soloppvarmet pudder så det lovet bra for en nydelig nedkjøring. Vi traff en del andre folk på ryggen, noen som var klar for å kjøre ned og andre som var også på tur opp. På ryggen la vi skiene fra oss og fortsatte resten av veien til toppen til fots. Ble en veldig fin spasertur med mye fantastisk utsikt i alle retninger. For en dag det hadde blitt! Men slik som på Istinden var det litt sur vind, så etter at vi hadde tatt noen obligatoriske bilder gikk vi rett ned til skiene igjen. Første delen av nedkjøringa var koselig. Jeg var liksom usikker på om jeg kom til å treffe elendig snø etter opplevelsen på Istinden, så jeg kjørte ganske forsiktig før jeg etter hjvert konkluderte med at skiføret var faktisk fint over hele linja. Ble ganske sliten i beina omtrent halvveis ned så det var likevel ikke en like stor nytelse i slushsnøen som det skulle vært dessverre. Men jeg var veldig glad for at snøen hadde blitt til slush i det hele tatt, hadde aldri trodd det skulle skjer da vi gikk opp på beinhardt føre tidligere på dagen!