Ranastongi fra Smådalen, Vang i nydelig høstvær (19.09.2020)  

Lørdag 19 september hadde hatt fantastisk værmelding i en ukes tid, så det var en åpenbar dag for en fjelltur i vakkert høstlandskap. Valget falt på Ranastongi - 1903 m moh på det høyeste - og grensefjell mellom Hemsedal og Vang i Valdres. Fjellet er nok mest populært som turmål og enklest tilgjengelig fra Hemsedal. Men med hytte i Valdres ble startstedet altså fra parkeringen 200 m nord for Midtre Smådalen - bomvei opp fra Vang (140 kr til Smådalen). Bare bilturen opp fra Vang er i seg selv en opplevelse en fin høstdag med utsikt til Grindane, det betagende landskapet langs Helin, og sterke høstfarger. Og fra parkeringen ser man hele ruta og toppen man skal gå til.

Jeg og min søster (A.M. Skagen - som er fotograf til alle bildene) startet 1045 fra bilen - fulgte stien til helårsbro over Smådøla og videre sti opp langs Tverråne.
Vi fant et passende sted å krysse Tverråne uten å bli våt på bena, og tok sikte på ura opp på høyre siden av bekken som kom ned fra Kulehøla - nært inn til Geitebotten. Det ble nesten 700 (slitsomme) høydemetre opp ura til høyde 1888 moh.

Derfra var det lett først ned en 50 høydemetre før den siste spaserturen til varden, turskiltet og det trigonometriske punktet på 1900 moh. Selve toppunktet er en 150 meter lenger vest - 1903 moh. Mens vi var mutters alene absolutt hele veien fra parkeringen i Smådalen til vi nådde toppen, var det tydelig at Ranastongi er et populært turmål fra Hemsedal-siden.

Fra toppen - på en nydelig varm og vindstille høstdag - var det (er det) et fantastisk rundskue, der særlig utsiden til Hurrungane og hele den sørlige tinderekken i Jotunheimen fra Uranostind i vest til Rasletind i øst er imponerende, med Hestebotten rett under deg og Smådalen som dype øksekutt i landskapet.

Rundt det trigonometriske punktet og varden - hovr de aller fleste turfølgene valgte å ta toppturpausen, er det ikke særlig luftig. Men man trenger ikke gå veldig mange metrene ned før man er på kanten mot Geitebotten 500 meter ned. Og der er det rikelige muligheter for VELDIG luftige bilder - hvis man samtidig er fornuftig nok til å unngå de direkte dumdristige stuntene på stupkanten.

Tilbake valgte vi å gå helt bort til høyde 1870 moh på venstre side av Kulehøla (sett nedenfra, opp mot Ranastongi), og derfra gå ned ura igjen, med sikte på Tverråne ca 200 m nedenfor der bekken fra Kulehøla kom ned. Det var nesten like slitsomt å gå ned 700 høydemetre i steinur som å gå opp. Ned langs Tverråne (på oppsiden) er det en sti som følger elva, med nydelige bildemotiver stort sett hele veien helt ned til der Tverråne renner ut i Smådøla.
VI krysset Tverråne, gikk stien tilbake til helårsbroen, og opp de siste 60 høydemetrene til bilen. I alt: Nesten 8 timer, men med en lang god pause for å nyte den fantastiske utsikten og de flotte høstfargene i landskapet både på toppen og litt underveis på returen.