Bukkeholdstindene august 2017 (26.08.2017)

Herman og jeg gikk fra Leirvassbu siste lørdag i august i et helt fantastisk sommervær, skyfritt og vindstille. Vi fulgte stien til Spiterstulen gjennom Kyrkjeglupen og inn Visdalen, og krysset så Tverrbytna rett nedenfor der den forgrener seg - uten problemer. Så gikk vi rett mot ryggen opp mot Søre B. og fulgte den bratt oppover til vi kom opp på eggen mot Søre. Ingen problemer så langt. Langs eggen var det imidlertid utfordringer, både i form av at det stedvis var luftig, men ikke minst pga flere hammere som vi måtte runde litt ned i ura på venstre (søre) side. Det var godt å komme opp på toppen til slutt.

Ned fra Søre var det også ganske bratt og luftig før vi kom til den lille pinaklen på 2015. Den måtte vi runde på snøen / breen helt inn til fjellet på høyre side. Vi hadde hverken med stegjern eller isøks, og i og med at snøen lå på nordsiden, var den ganske hard. Vi gikk veldig forsiktig og kom oss rundt uten problemer, men neste gang tar vi med stegjern / isøks.

Deretter gikk det greit fram til det gikk bratt opp til toppen til Store B. Vi lurte fælt på om vi skulle følge den kvasse ryggen nesten opp mot toppen, eller traverse nedenfor snøflekken som lå i sida, og gå opp sørvestryggen der den vanlige ruta går. Vi valgte det siste, men vi krysset et parti av ganske løs (lys) ur, så det var litt ubehagelig. Men når vi først kom over det partiet gikk resten av turen opp på toppen bratt men helt greit.

Så kom vi til det aller mest spennende partiet. Fra Store B til Midtre B. Øst er det så godt som utelukkende en svært så luftig egg. På det smaleste neppe bredere enn 30 cm. Men det var tørt og fast fjell, så med Herman i lead, og særdeles konsentrert og forsiktig gange kom vi opp på Midtre B. Øst uten problemer av noe slag. I ettertid var dette den desidert morsomste delen av turen, men fytte rakker'n hvor smalt det var!

Fra Midtre B. Øst til Midtre B. Vest var det som å gå på en motorvei.

Fra Midtre B. Vest fulgte vi ryggen ned til vi kom til snøbakken ned dalssiden mot vannet Tverrbytnede. Sykt digg med snøbakken, som gjorde at vi kunne skli 350 høydemetre nedover. Deretter var det å buksere seg ned ura til vi kom til vannet. Vi fulgte nordsiden av vannet til utløpet, og skrådde deretter skrått ned rundt foten av Tverrbytthornet til vi til slutt kom ned på stien til Leirvassbu og til slutt tilbake til Leirvassbu.