Stabbeskaret for å se Trollveggen (17.07.2018)
| Startpunkt | Trollstigen (699m) |
|---|---|
| Endpunkt | Trollstigen (699m) |
| Tourlänge | 6h 20min |
| Entfernung | 10,2km |
| Höhenmeter | 893m |
| GPS |
|
| Besuche anderer PBE | Stabbeskaret fra Trollstigen (1.200m) | 17.07.2018 |
|---|---|---|
| Frokostplassen (1.315m) | 17.07.2018 10:00 | |
| Trollstigen Parkeringsplass (697m) | 17.07.2018 10:00 |
I år skulle jeg og brutter ha med oss unga på en aldri så liten roadtrip på Vestlandet og inkludere ett par turer til fots i fjellet. Broder og unger reiste dagen før for å ta Atlanterhavsveien og Riksvei 666 i nærmere øyesyn, mens jeg og guttungen reiste oppover dagen etter med mål om å møte de på Trollstigen Resort, en campingplass like utenfor Åndalsnes.
På vei til møtet med broder og familie kjørte vi innom Trollveggen Besøkssenter for å kikke oppover den bratte fjellveggen. Guttungen kunne begripe at vi skulle klare å komme oss på den toppen, så høydeskrekk som jeg har (jeg klarte ikke si der og da at vi skulle ta en litt annen vei :)).
Etter ei god natts søvn og en drøy frokost på campingplassen pakket og reiste vi avgårde. Litt turistvirksomhet opp Trollstigen først, kikke på Stigfossen halvveis og plattingene på toppen og ikke minst ta en terrabyte med selfies, før vi gikk tilbake til parkeringen og fant frem turklær og sekker.
Turen mot toppen startet bra på gode stier som var lette og se. Det ble fort ganske bratt, så vi fikk en grei indikasjon på at dette nok ville bli en lang og småtung tur med unga. Terrenget endret også radikalt karakter underveis og ble temmelig steinete.
Det ble likevel aldri noe problem å finne veien selv om stiene blir litt borte i røysa, det var godt merket hele veien til topps. Snøballkrig fikk også underveis, det er alltid moro.
Mens vi stabbet oss oppover bratta så hadde vi stort sett hele tiden fantastisk flott utsikt uansett hvor vi så. Fjelltopper og tinder så langt øyet kunne se. Grønt og skjønt der nede, grått og flott mot toppene vi var omkranset av.
Flere steingsprang i bratteste hengene rundt oss, så det var godt det ikke var noen merkede stier under disse. Det var ganske store steiner som buldret nedover og ble knust de stedene de hadde ett lite dropp. Spektakulært å se på, på avstand =)
Vi tok oss en matrast på vei opp, fylte vannflasker i bekker og små tjern underveis og hadde det i grunnen alle tiders på vei oppover. Litt bratt og tungt, men flott som rakkern.
Vel oppe ble det en lengre rast og jeg konstaterte ganske kjapt at det ikke ble noen tur på meg til Bruraskaret. Helt uaktuelt å gå den eggen oppover for min del. De andre var nok, som meg, litt møre i bena de også... så de valgte å droppe turen videre de også.
Vi var strålende fornøyd med å stå på Stabbeskaret og se ned. Vi nøt utsikten og maten en times tid. Og for en utsikt, det er helt sjukt hvor flott skue man har herfra. Den første delen av toppbesøket var vi badet i sol og kunne se langt avgårde.
Vi måtte jo også her oppe gli inn i selfieverden, er jo ikke mulig å lure seg unna i disse dager. Med oss voksne var det ikke enkelt, vi likte oss ikke så godt helt ute på kanten... men unga, de mangler høydegenet vi andre har fått utdelt, så det vanket litt skrekkslagen kjeft om vi følte de var for nære kanten (sånn to meter unna var greit :)).
Det var ett uvær som kom ganske raskt mot oss. Vi rakk ikke pakke sekken engang før det begynte å regne, og når vi begynte å gå så haglet det. Vi fikk med oss 3 lynnedslag, heldigvis 4-500 meter unna alle sammen. Ett fantastisk syn, men også spennende nok til at håret reiser seg i nakken.
Noen få minutter etterpå gikk vi i solen, så at været skifter fort på fjellet er det ikke noen som helst tvil om.
Anbefaler i høyeste grad denne turen for å se toppen av Trollveggen. Det var spektakulært og vakkert hele veien fra starten til stupet. Og de som vi snakket med som hadde vært videre til Bruraskaret kunne fortelle om ennå mer spektakulær utsikt.
Benutzerkommentare