The Hægefjell Experience (22.05.2015)
| Characteristic | Climbing |
|---|---|
| Duration | 10h 00min |
Vi reiste en guttegjeng til Hægefjell for andre gang på to år. Målet var klart, ruta "Mot sola" (6-) skulle bestiges. Vi var en god gjeng. Rune, Geir, Sigve,Tobias, Jørgen og meg selv. Vi satte opp 3 telt og en lavvo, så vi hadde nok utstyr til både folk og utstyr. Var ikke ferdig rigget før klokka hadde bikket 24.00 på fredags kvelden, så de fleste var meget klare for posen. Vi skulle opp tidlig også, fordi det var mye folk i området, og vi ville være første taulag i veggen dagen etter.
Det ble en seig morgen på lørdag. Ut av posen, og inn med noen Polarbrød før sekken ble pakket klar. Været var nydelig, så jeg tenkte "fast and light" og tok med den minste sekken, som kun hadde plass til Camelbak, niste og dunjakke. Vi kom oss til innsteget og var lykkelige at vi var først ute. Utstyret ble rigget og første taulag kom igang idet sola titta frem bak fjellet. Jeg ledet første taulengde 4+ og satte standplass. Grei skuring så langt. De neste to taulengdene bød på fin, variert og vedvarende klatring. Timene fløy og vi tenkte knapt på sulten som kom snikende. Grunnet tynt utvalg i lokalbutikken hadde hver mann bare 6 Polarbrød til rådighet for hele dagen. Noe tynt, men vi hadde ikke mye valg. På 4 taulengde begynte veggen å bli bratt og cruxtaulengden stod foran oss. Jeg var langt fra komfortabel til å lede noe så høyt oppe i veggen, så Sigve måtte gjøre jobben. Jeg slet nok med å komme meg opp cruxet på topptau. Lenger oppe viste det seg å være både bratt og glatt etter gårsdagens regnskyll, noe som ikke gjorde psyken noe bedre. Jeg var nå langt utenfor komfortsonen, og ønsket bare å bli ferdig med turen. Taulengden viste seg å være en god miks av nydelig friksjon, mantling og kroppsjamming som jeg aldri hadde gjort før. Ganske gøy egentlig, men også særdeles tungt, så stønn og grynt kom hyppig. Til topps etter 8 timer og da gjenstod 1,5 time tilbake til teltene. Ikke uten grunn denne ruta regnes som den fineste på Hægefjell, og det er deilig å ha gått den!
Tilbake i teltene møtte vi resten av gjengen og vi fikk slappet av i noen timer mens vi spiste middag. Det som er fint med sommerstid, er de lange kveldene, så da kreftene kom tilbake fikk vi tatt en buldreøkt på noen store steiner i tillegg. Tilslutt benket vi oss foran bålet og nøt resten av kvelden i ren indianerstil foran bålet.
En god tur, med mye utfordringer som jeg ikke er vant til. Naturlig klatring er ikke noe lek, og det er mye risiko involvert. Jeg trenger nok flere rolige turer før jeg er klar for noe sånt igjen, men det er en fin erfaring å ha så lenge det går bra. Like bra gikk det nemlig ikke for alle, da vi hadde besøk av luftambulansen lørdag kveld. En av klatrerne på ruts Tyrion hadde tatt et fall på 20 meter etter at to mellomforankringer hadde røket, og hadde slått hofta kraftig. Stor redningsaksjon ble satt igang, så når helikopteret kom ble mange skuelystne. Aksjonen var vellykket, og klatreren hentet ut, men det satte en støkker i oss alle, og minnet oss på risikoen ved aktiviteten vi driver med. Jeg vil iallfall ikke bli den som blir hentet i helikopter neste gang.
User comments