Archive - Date
Favourite peaks
Ved fjomsingane!
- Date:
- 13.06.2011
Regnet flommet ned nesten overalt på østlandet og flomstore elver sperret Østerdalen og Gudbrandsdalen. Så vi så på yr og kartet og fant noen topper i Telemark og Agder som vi manglet.
Duret avgårde til Treungen fredag kveld og etter sen men god frokost duret vi innover vestiden av Nisser gjennom Fjone (lokalfolket kalt Fjomsingar fikk vi høre...) og så videre på bomvei til 70 spenn helt ut til det imponerende klatrefjellet Hægefjell. Der var det en skikkelig klatrecamp av folk som skulle ha en mer spenstig tur denne pinsehelga. Sabla synd det fjellet ikke er 30 meter høyere og kommunetopp!
Ved parkeringen ved dammen helt innerst ved Hægefjell tuslet vi forbi klatrerne videre på en stengt bomvei. Vi gikk inn til "where the rivers meet" og veien svinger rundt Hægefjell. >>>
Lett kveldstur etter jobb
- Date:
- 08.06.2011
Etter konsulentoppdrag i Brattvåg styrtet jeg avgårde for å rekke 15-ferga fra Brattvåg til Dryna på Midsund. Kasta i meg konsulentmiddag i en fei på Statoil på Midsund og kjørte ut til Sør-Heggdal. Rett før elva gikk det inn en vei til venstre. Fulgte den noen hundre meter til parkeringsplass (og cross-bane).
Derfra var det lett match hele veien opp ved å følge rutetipset til Ole-Petter og kartbeskrivelsen han har smekket inn her. Fulgte kjerreveien videre som etterhvert ble en fin rødmerket sti opp gjennom skogen til Sømnehytta. Derfra gikk det en grei sti som ble vanskelig å følge når du kom til åpent terreng. Men hvem trenger vel en sti der? Var bare å ta kjappeste vei opp til venstre på Slettheia. Det var enkelt å greit å følge den slake ryggen opp - ingen baksing >>>
Lett skitur på vått føre
- Date:
- 16.05.2011
Anneli tok denne toppen for andre gang, for å guide mob på ny topp før flyet gikk tilbake til Oslo etter en fin langhelg i Finnmark. Vi kjørte opp fra Smørfjord og parkerte litt etter Tverruselvdalen og før Fossebrua ved et hus. Med all snøen i området gikk det ingen veier eller stier. Men 100 meter fra hovedveien var det snø uansett, så bare å spenne på seg skia og våte skisko etter den ufrivillige elvebadingen dagen før. Det var sabla blaut og tung snø den første kilometeren gjennom bjørkeskogen, men rett vest for Oarjecohkka var det heldigvis noen fine scooterspor. Vi tok sjansen på å følge de og jaggu førte de nesten rakt til topps i en jevn og behagelig stigning. Været var ikke fullt så upåklagelig som dagene før. 8-9 varmegrader og klar sikt, men litt sur motvind >>>
Fin vårskitur fra Kåfjorden
- Date:
- 15.05.2011
Ettersom Anneli fikk en fet fartsbot dagen før på vei hjem fra Kautokeino, ble kjøringa overlatt til meg. Vi kjørte et kvarter fra Alta og parkerte et par hundre meter etter Kåfjord kirke. Vi var i utgangspunktet skeptisk til om dette var en skitopp ettersom ingen har registrert det før, men bestemte oss for å prøve på Store Haldi allikevel
Store Haldi er vel 200 meter høyere enn det lokalbefolkningen tror er høyest; Stuorahaldi. Stuorahaldi er et crazy "ørnerede" med et gammelt bygg for solobservatorie. Sommerstien går dit og vi fulgte den oppover også på ski. De første par hundre høydemetrene bar vi skia på ryggen, men etterhvert ble det ski og feller oppover. Sola steika så vi fikk begge ildrøde legger etter en hel dag i sola. Oppover mot Stuorahaldi måtte vi >>>
Skitur - helt på vidda
- Date:
- 14.05.2011
Anneli lurte meg med til Finnmark når Folgefonnaturen ble avlyst. Landet i Alta uten at skiene kom og uten noen planer om overnatting eller kart. Så kjørte inn til Skaidi i påvente at skiene kom med neste fly.
Da rakk vi ingen topp, men etter tips fra en arkivar på flyet, så duret vi mot Engholms Huskylodge ved Karasjok. Fantastisk sted som må oppleves. Her var det villmarkscamp med 50 huskyer og Sven Engholm hadde bygd noen helt unike hytter som vi overnattet i for en billig penge. Elgbiff ble servert til middag.
Så da ble Kautokeinos topp dagens tur i stedet. Kjørte mot Kautokeino og svingte av i sentrum en vei 40 km opp mot gruvene (Biedjovaggi) der vi skulle starte turen på ski. Men 5 km før endeplassen var veien fylt med snø gitt. Her var det parkert en haug med lokale som var >>>
Telemarkkjøring mellom bresprekkene
- Date:
- 04.05.2011
På min 3. dag i Sogn skiftet jeg ut fjellstøvla med skia igjen. Hadde base-camp i Skei i Jølster og kjørte 5 km til Klakegg og deretter ca ei mil inn Stardalen til Høyset. Jeg parkerte der ved bommen opp til Haugsdalen. Bitter erfaring har lært meg at de små bomveiene ikke har åpent mange metrene på denne tiden av året. Det stemte her også...
Gikk den første km opp bomveien på beina med skia på sekken. Etter ca 1 km kunne jeg som forventet spenne skiene på - for over veien hadde det gått uendelig med ras. Bomveien åpner neppe før i august slik jeg så den nå!
Brukte litt ekstra tid på å forsere rasene ettersom det var steinhardt på morrakvisten. Men omsider kom jeg da opp til hyttene på Haugastølen. Deretter fulgte jeg noen svake skispor opp mot breen på venstre side. >>>
Morsom topp så langt vest du kommer
- Date:
- 03.05.2011
Når jeg først var ute på Hyllestad, så jeg jo at nå hadde jeg min livs sjanse til å gjøre unna Solunds Krakhella i samme slengen. Men Solund er absolutt verdt mer enn de 3 timene de fleste av vikingene benytter på øya! Jeg måtte ihvertfall overnatte ute på Solund Gjestegaard i et kremrom på Hardbakke. Rakk dessverre ikke å se så mye av øya selv, men nok av små idyller og viker som burde unnes et helgebesøk. Anyway våknet jeg grytidlig og tuslet meg en tur før jeg kunne kjøpe medbrakt frokost og lunsj på spar-butikken klokka 9. Ikke mye å handle nær Krakhella eller på ferga, så greit å forberede seg. Tok spar-frokosten, mens jeg satt og så opp på at morgentåka heldigvis letta fra den "ubestigelige" Krakhellanipa. Parkerte ved skiltet til Krakhellanipa som >>>
Endelig fjellstøvla på igjen
- Date:
- 02.05.2011
Skulle egentlig tatt en bretopp på ski, men når lavt skydekke med regn dukket opp i Balestrand var det bare å endre planer. Toppene står der til det blir fint vær har jeg funnet ut.
Så etter å ha finkjemmet kartet kjørte jeg Sognefjorden nesten til endes og helt ut til Hovland der Lihesten steilet stolt imot. Fulgte skiltene fra Hyllestad mot Lihesten, men kjørte helt til Hovland på jakt etter den beryktede Hovlandstien. I Hovland sto et tydelig skilt sammen med far sjøl. Fikk lov til å parkere på garden hans, mens han viste vei rake veien opp. Følg de gule merkene sa han. So I did. Litt vanskelig å finne de gule merkene helt i starten, men over sauejordene skal man.
Fjellsiden virker jo bare utilnærmelig langt der oppe, men jaggu løste det seg underveis gitt. De gule merkene >>>
Fin vårskitur
- Date:
- 22.03.2011
Endelig er en helsikes jobbvinter over og man kan konsentrere seg om å få kroppen til å virke igjen. Etter noen fine etterlengtede grønne vårdager i Rosendal, måtte man jo bare søke til snøen igjen (man er utvilsomt ikke helt god...).
Så vi kjørte fra Rosendal til Odda, overnattet der og kjørte en halvtime opp til Korlevoll. Der var for meg et ukjent skieldorado. Så her sto småungene i kø med mor og far dyttende bak. Vi (dobbel-Anders) og jeg tok derimot på oss tildels fete ski og kortere eller lengre feller. Vi skilte oss ut kan man si, så vi valgte stort sett å holde oss unna de fine oppkjørte løypene som gikk over halvveis til Kyrkjenuten. Kan skylde på at vi tok noen snarveier, men knallfine forhold utenfor løypene, så passet oss fint det.
Andersene slet spesielt med >>>
Mellom kalkun og ribba!
- Date:
- 25.12.2010
I stedet for å nyte varmen og en lang julefrokost hos svigers i Trondheim, sto jeg opp i otta og startet opp bilen i en haug med kuldegrader i mørket. You have to be a fool to remain sane... Så dura sørover langs Trondheimsfjorden til Orkanger og oppover mot Orkdal der Nils Arne Eggen sikkert lå og nøt julefreden med minus 27 på utsida. Ble litt småbekymra når gradestokken på bilen viste minus 27, men vel oppe på Solsjøbygda var det jo rene vårstemningen med minus 20 grader bare. Jeg kjørte på fin-fint vinterføre gjennom bygda til veiens ende. Der sto det Fellesbeitet på et skilt og oppkjørte skiløyper i ulike retninger. Sto skilt mot Elgsjøhøgda, så det var bare å følge skiltingen og løypa til den lille høgda. Jeg fulgte skiløypa rake veien til topps. Tydeligvis en >>>