Arkiv - dato
Lister jeg samler etter
-
Akershus ≥ 100m pf.
(81/82)
98% -
Åsnes ≥ 100m pf.
(25/26)
96%
-
Elverum ≥ 100m pf.
(19/20)
95%
-
Valdres ≥ 100 m pf.
(151/160)
94%
-
Vang ≥ 100m pf.
(75/80)
93%
Favoritturer
Favorittopper
Breithorn Zwillinge West
- Dato:
- 11.08.2019
Planen om Dent Blanche var skrinlagt, og ekstra natt i Zermatt var i boks. Etter turens første hviledag, syntes det som om været ville gi nok glippe til ett eller flere Breithörner. Inn på heisen, gråtende lommebok, tjuktflytende forakt for labelen "Matterhorn Glacier Paradise", asiater i småsko, og så endelig - ute av stålskrammelet.
Vi gikk mot Ôstliches (merk dissens om navn), da jeg hadde vært på de andre og vi eventuelt kunne ta dem på tilbakeveien hvis været holdt oppe. Ned og forbi sprekkesystemet under midttoppen og retning mot passet mellom østtoppen og "Zwilling". Her gir breen god transport, men øverst oppe krever Bergschrunden snøbru. Vi fant en passasje samtidig med at Italiatåka overfalt oss i raskeste laget, og ved hjelp av bratt firn/is kom >>>
Nordend
- Dato:
- 09.08.2019
Dag 3 og 4 på rad på tur. Det kom som en overraskelse at vanlig hytterute til Monte Rosa Hütte var vanskeliggjort av østlig Gornergletschers sterke tilbakegang (bare 4 år siden sist, tross alt), så vi fulgte skiltinga til "Neuer Weg". Og vi gikk og gikk .... Etter en lang tur innover denne brearmen, returnerende nesten i helt motsatt retning etter å ha omgått et sprekkesystem, starta en lang gåsegang over rygger, morener, opp og ned, til vi langt om lenge så Soria Moria Slott rett foran oss. Jeg trudde seriøst i lange perioder at dette var en Erlebnisweg, Geowissenschaftlicher rund-um-alles-weg eller noe sånt og ikke overhodet var ment som en raskeste-vei-til-hytta. Men det er nok bare å ta til etterretning at veien til MRH har blitt mye lenger og mer krevende på grunn >>>
Bishorn
- Dato:
- 07.08.2019
Ankomst Zinal på "spennende værmelding" fra Amund/@amfer sin studentleilighet i Freiburg. Oppsida var at den normalt svært svettedrivende hytteanmarsjen til Cabane De Tracuit kunne bli tilbakelagt under humane temperaturforhold. Etter litt rot i starten i bebygd område kom vi igang. 3 timer, flott tur, nærkontakt med Anniviers-kveg, heldigvis ikke voldsom.
Cabane de Tracuit er en av Sveits' virkelige hytteoppturer, og frokost 5 for Bishornbestigere hørtes snilt ut. Problemet var at det var meldt nedbør fra 9-10, så ramma ga et visst stress.
Som vanlig seinest ut av hytta, og som vanlig tok vi igjen de aller fleste i løpet av en god time med utstyr og bregåing. Nå lot vi 3 taulag som virket organiserte være i front, da sikta blei gradvis dårligere. Etter konsentrert, seig >>>
Store Rauddalseggje
- Dato:
- 26.07.2019
Dårlig natt under fleecepledd - glømte sovepose - i Leirdalen/telt. Men uansett, i dag skulle jeg gjøre unna de gjenværende, til dels kremtoppene, i Midt-Jotunheimen.
Fra Skardalstjennet, fra bånn av - og etter hvert på kanten av breen mot vest var ikke noe opplagt - og nok heller ikke noe godt valg. Øks, ja, men stegjern hadde definitivt vært gunstig, da breresten nå var veldig sommersliten og blå.
På et punkt gadd jeg ikke å traversere mer i brekanten for å holde meg på snø og unngå sprekker og utglidning, så jeg buldra rett opp og etter hvert til eggen. Det var ganske uproblematisk og artig, i fint fjell. Uansett brukte jeg mye tid på en dårlig mellomvariant lenger ned, og det finnes bedre ankomster fra Skardalen rett opp på brerestens vestre rand, samt øst for den, rett >>>
Søre Soleibotntinden
- Dato:
- 25.07.2019
Målet var en av de minst omtalte tindene i Heimen og en av mine siste gjenstående i Hurrungane. Opp fra Tindevegen i "betydelig varme", litt over en time til topps på Store Sbt. med litt ekstra kjør. Jeg finner nedstigninga uten å plundre, men den ser grisete ut ovenfra. Ved å følge hyllene, tar en bort luftighet, men det ligger alltid mye laust på dem. Heldigvis var jeg aleine ned her, og med sikkerhetsmargin i bevegelsene går det greit ned i skaret.
Veien videre er ganske åpenbar, og formasjonene har noen varder. Uansett, her er det klyving, og om en ikke beveger seg helt komfortabelt på grad 2-3 på aleinetur, finnes det bedre ting å ta seg till (NB, neppe nødvendig med flytt over grad 2, men situasjonen er dedikert, så en bør ha noe å gå på).
Det mest spektakulære >>>
Møysalen
- Dato:
- 20.07.2019
Møysalen var en av hovedgrunnene til at vi var i Vesterålen. Enda en dag med supert turvær, og vi dro til Ingelsfjordeidet for å være båtuavhengige og for å slippe fuktig anmarsj langs kanten av Lonkanfjorden.
Anmarsjen fra Ingelfjordeidet går over mange avsatser med ditto stigning og gjerne litt høydetap på baksida. Utlagte massive treklopper letter framkomst gjennom myrlendet, og de er så behagelige å gå på at en nesten kan kjenne at muskulaturen restituerer seg når treverket smågynger under beina. Etter hvert kommer Møysalen og Storemøya til syne, som et par frekke reveører i helspenn.
Etter Memuruskaret blir det mer folksomt. Vi er heldige med å finne vatn i lendet, til tross for at siste bekk ihht kartet kun blotter seg på et punkt hvor snøbrua har kollapsa. 910 blir >>>
Reka
- Dato:
- 19.07.2019
Etter fjoråret og Stjerntind hadde det satt seg en slags konsensus om at Ræka/Goivo måtte bli årets alpine stunt. Jeg kjente toppen av omtale helt tilbake fra Tindeklubbens jubileumsbok fra ett eller anna år før min tid, og prosjektet så høyst overkommelig ut.
Over den grunne bukta ved lavvatn, hoppende fra stein til stein. Gårsdagens fluetrøkk hadde vært utmattende, så det var spennende hvordan myrlendet til - og langs Rækvatnet kom til å bli i så måte. Vi blei i alle fall møtt av paradisisk nordnorsk lavfjellterreng, med mye luft mellom bjørkene og god framkommelighet. Stien kan sies å gå helt opp i skaret, men vi mista den i et urete område. Så, etter en drøy time, var vi ved innsteget. Det så veldig greit ut, men vi tok stand og gitt ut ei lengde som blei litt kortere >>>
Første - og andre ankomstdagtind ved Sortlandsbrua
- Dato:
- 18.07.2019
Et par fine kysttinder på gode stier. Men svartflua tok showet! Med Asbjørn Grundt.
Stølsmaradalstind
- Dato:
- 13.07.2019
Dårlig natt i bilen på Muradn. Skulle poppa oppom en ved veien-topp, men tabba på grunn av lite utkopiert kartutsnitt. Frokost, sterk kokekaffe på MSR, så småjoggende gjennom stølen og til verket. Det er tidlig klart at det ikke blir noen fryd å yte noe i dag, da fordøyelse og arbeidspuls bærer preg av mye dårlig søvn de siste ukene. Til det sørvestre Gravdalsskardet går det delvis på sti, eller rettere sagt på sporadisk varda dyretråkk. Uansett, når monstermastene på Muradn er ute av syne, kan en se fram til en dag med ytterst lite tilrettelegging, og hvor en må se veldig nøye etter for å få øye på menneskelige inngrep. Utsynet mot Austabottindens østvegg og vestkammen på Store Riingstind, prega av nordveggens bratthet, er utsøkt og rått.
Over elva fra Riingsbreens >>>
