Geitebotsfjellet på vårsnø

Date:

19.04.2019

© Erlend Råheim Turen starta med ugunstig parkering ved Likholefossen. Det resulterte i en del ekstra gåing i myr før vi var der vi skulle vært - på stølsveien fra brua over osen til Myravatnet. Rett over veien finner vi sammenhengende snø. Først lar vi en fin flanke med en søkkformasjon lede oss opp mot Knausen. Der kommer vi borti et begrensa område med rasmasser. Her er jeg litt foran unga, og jeg tar med meg Knausen, som har trimbok rett under toppen. Vi slipper oss ned i skaret mellom toppene og starter på oppstigning mot dagens hovedmål. På ca 1000 m o h ser vi ut linja for utfordelen. Toppartiet har litt is, og vi unngår den brattere østflanken. Fra toppen er Viksdalen og Blægja, gårsdagens mål, hovedattraksjonene. Jeg er ikke så stødig på vestlandsfjell, men det er vel en Fresvikbre >>>

Blægja

Date:

18.04.2019

© Erlend Råheim Denne toppen har jeg sett - og tenkt på i 45 år. Ikke kontinuerlig, men jeg var ikke store kreket da jeg så den fra passasjersida i lastebilhytta til søskenbarnet. Hele framtoninga, med nordveggen og Heilevongstaurer gjorde et massivt inntrykk. Påsken 2019 var det endelig på tide å gjøre et besøk. Anledningen var slektsbesøk med unga. Kort oppsummert: Snø fra 700 m, ispansra topparti med toppskavl og enorme utforkjøringskvaliteter. Blægja fra Rørvika blir en av årets fineste fjellturer, uansett.

Trøgstad varde

Date:

14.04.2019

Nok en vårskitur fra Sjonken

Date:

13.04.2019

© Erlend Råheim Jeg så fram til å prøve felleskia som skibestigningshjelpemiddel på en perfekt vårdag. Opp fra innerste parkeringsplass ved Sjonken i nypreparerte løyper. Varierende fra is- til vårsløsjføre ettersom sola kom og gikk. Etter en drøy time, under Shoeshine Mountain, forbi Raybear og avstikker øst fra løypa for å toppe ut Sortungshøgda. For en gangs skyld (i Romeriksåsen) et åpent skogbilde med god plass mellom stammene, så felleskias gode egenskaper ved en viss bæreevne i snøen førte meg kjapt opp. Samme vei tilbake, uelegant forsøk på telemark med langrennskia. Så opp på Høgbrenna, hvor ei stor hogstflate letter tilgangen. Diffus topp, og litt leiting før jeg bekrefter toppunktet med GPS og Norgeskart. Ned flata mot nordøst, igjen med varierende stil på hogstflateskaren. >>>

Tinden over tunellen

Date:

06.04.2019

Gobba Di Rollin

Date:

30.03.2019

Tête Blanche

Date:

29.03.2019

© Erlend Råheim Dag 6 på Haute Route, og stikk-innom på en av Alpenes minst krevende topper på dette høydenivået. Litt lite trøkk etter diare på Dixarbui 2 dager før, men jeg greide i hvert fall å tyne mye ut av dette ubegripelige utsiktspunktet reint fotomessig. Monviso fjernt i sør, Mont Blanc titter fram bak Bouquetin'ene, Unterwallis og Berneralpene fletter seg inn mellom 4000-gigantene, og nærliggende Matterhorn og Dent d'Herens tar kaka.

Brennhaugen

Date:

26.01.2019

© Erlend Råheim Snart et halvt år uten andre turer enn treningturer brakt til ende. Planen var en 100-metersjølstendig i Romeriksåsen og et par bonustopper, inkludert toppen alpinanlegget i Hurdal er hengt opp på. Men når en er litt for seint i gang og gjør utstyrstabber, kan ting endre seg. Parkering Lundebybakken - ikke alt for fjerne minner om Romjulsrennet med unga strømmer på. Første del av oppstigninga går bra, og jeg treffer traktorslep og hogstflater som planlagt. Fra veien som går langs lia midtveis er det i praksis ingen strukturer å følge, så jeg finner toppryggen i litt kronglete skiterreng, som i tillegg er ganske snøbart der den aldrende grana står alt for tett. Over fortoppen, så med god hjelp av Norgeskart - appen til topps. Herfra er planen å ta nærmeste sjølstendige topp >>>

Knutsbråtehøgda og andre grensenære tinder

Date:

02.09.2018

© Erlend Råheim Med noen ukerasjoner mellanöl og litt XXL outlet-stæsj fra en harrytur i lasta, parkerer jeg nord i Holmsjøen. Første del av oppstigninga mot Knutsbråtehøgda går på vei og sti. Etter hvert som jeg tar over i terrenget, starter navigasjonen. Etter en del skogbånn når jeg de tre haugene, av hvilke en må være toppen. Sørøstover mot veinettet er det kompass som gjelder. Jeg kommer ned på driftsveien som jeg fulgte mye av veien opp, men finner ikke den søndre traseen og bruker litt ekstra tid på å komme til veien under. Så går kjerreveg opp mot noen myrdrag. En ATV eller flere har vært ute og ødelagt norsk natur, men et resultat av det er også litt lettere anmarsj til Røskjølen, som viser seg å være en fin skogstind. Til og med ei blå pil i retningen jeg har tenkt meg >>>

Vardehøgda - Grasåsen

Date:

25.08.2018

© Erlend Råheim Det var såpass lite igjen med PF > 100 m i Nes at det var like greit å bli ferdig denne lørdagen. En kan jo ikke hogge ved eller modellere informasjonsprosesser hele dagen heller. Forbi skianlegget og inn til Vika. På vei opp på Vardehøgda hadde jeg ikke informasjon om den fine stien som nettopp går fra Vika og hele veien opp, så det blei unødvendig krafsing i stilaust terreng, med litt navi for å finne høyeste punkt - der stien åpenbarte seg. Ned raskt til Vika - på sti - og videre vestover for å få med bonustoppen Grasåsen. Fine, tørre myrer, men etter å ha tatt av fra nordgående sti kom jeg ut i tue- og lyngterreng som reduserte framdrifta til nesten ingenting. Sjølve åsen er helt flat på toppen, og til og med med sti over platået er det godt å ha navi på telefonen >>>