Bukkehøe via Nordøstveggen (07.05.2026)
Written by Þróndeimr (Christian Nesset)
| Characteristic | Mixed climbing |
|---|---|
| Duration | 10h 33min |
| Distance | 22.3km |
| Vertical meters | 1,713m |
| GPS |
|
| Ascents | Bukkehøe (2,314m) | 07.05.2026 |
|---|---|---|
| Nørdre Bukkehøe (2,100m) | 07.05.2026 | |
| Visits of other PBEs | Geitsætre parkeringer (1,000m) | 07.05.2026 |
Har i flere år sett på å vurdert det tydelige hyllesystemet i nordøstveggen på Bukkehøe. Hyllesystemet er et skyvedekke som er resultatet etter kraftige jordskjelv da Norge og Grønland kolliderte for 350-420 millioner år siden. Ettersom hyllesystemet skjærer helt gjennom stupet kunne det se ut som et mulig prosjekt for meg alene. Jeg ser for meg at dette hyllesystemet er relativt kjipt med mye løsmasser og lite sikringsmuligheter på sommeren så det beste er kanskje å gå den under gode snøforhold.
Hovedproblemet med vinter/vår er at det alltid henger til dels enorme skavler i stupet ovenfor. I og med at hyllesystemet går på langs blir det til at jeg må oppholde meg i nedfallsområdet veldig lenge og er grunnen til at jeg ikke turte det i fjor eller året før.
Da jeg gikk opp til breen tidligere i år var skavlene mye mindre enn i de forrige årene, samt at nesten alle skavlene falt ned for tre-fire uker siden. Det var også tydelig å se hvilke deler av hyllesystemet som er utsatt for skavlfall. Mye av stupet ovenfor henger utover som gjør at mange av skavlene faller utenfor selve hyllesystemet. Den siste tiden hadde skavler bygd seg noe opp igjen under varierende vær og temperaturer. Det har vært flere runder med varmegrader nesten helt til topps. Den siste uka har det vært veldig kaldt slik at snøen har fått stabilisert seg ordentlig og faren for skavelbrudd er minimal.
Under rekognosering av ruta tidligere har jeg lagt merke til flere mulige crux på ruta. Mest spent var jeg på om det i det heletatt gikk ann å komme seg opp på hyllene da breen ligger 30-40m under med glatte sva mellom seg. Jeg hadde sett for meg 3-4 mulige løsninger på avstand, men måtte selvsagt vente til jeg kom mye nærmere for å se om det er løsbart.
Med meg hadde jeg tatt med et 20m tau, 10-15 nøtter og kamkiler, samt øvrig sikringsutstyr. Hadde også tatt med snøsaga for å sage meg gjennom skavel på toppen om nødvendig.
I bildet over vises ruta jeg gikk med fargeinndeling.
Grønn = enkel snøvassing uten eksponering
Gul = Medium eksponering samt forsiktig sikringsrutine
Rød = Svært høy eksponering samt teknisk miksklatring
Jeg startet turen fra Geitsætre og brukte litt over 2 timer opp til innsteget øverst på breen. Her la jeg igjen skiene da jeg helst ikke ville drasse på de oppover her. Etter litt observasjoner fra siden var jeg ganske trygg på at de enkleste variantene for å komme seg opp på hyllesystemet måtte være inne i renna eller hammeren utenfor så jeg gikk inn dit for å se nærmere.
På dette tidspunktet var jeg i stor tvil på om dette ville la seg løse. Løsningene så bratte og eksponerte ut. Mye av fjellet så enten glatt ut eller porøst og dårlig, utsprengt av stadige steinsprang ovenfra. Jeg nølet litt med å gå inn under veggen, da starten av ruta var ganske eksponert i forhold til skavelfall ovenfra. Dette var et sted jeg ville helst tilbringe minst mulig tid, men grunnet vanskelighetene i starten ville det fort gå litt tid.
Jeg prøvde meg først rett på renna/diederet. Klatret noen meter opp, og ruta videre så forsåvidt ikke skrekkelig ut, men mange gode tak, men den var helt vertikal i 15m. Ettersom ønsket var å se om jeg kunne bruke minst mulig tid her så måtte jeg i grunn droppe å klatre på tau opp her å helle frisolere om klatringa var innafor.
Det så også ut som det kanskje var mulig å klatre opp langs hammeren så jeg kløyv ned å startet på denne. Eksponeringa her var høy, men jeg fant gode tak og kunne sikre meg mye opp med både kamkiler, nøtter og slynger. De siste 3-4 metrene derimot ble desverre fattige i gode tak og ingen sikringsmuligheter, så her havnet jeg helt på kanten av komforsonen selv om det flatet litt ut. Godt å få slått isøksa i god snø da jeg kom opp. Graden opp her var nok rundt M3 til 4.
Kom meg godt inn på hyllesystemet og kunne slappe litt av da det verken var eksponert eller hadde fare for skavelfall inn mot veggen der. Jeg gikk ganske raskt videre oppover til de neste utfordringene som lå på vent etter hverandre. To punkter med eksponert klyving på smale hyllesystemer ble forsert, disse var heldigvis snillere enn det jeg så for meg under rek.
Jeg kom meg opp til rundt 50m fra snøflanken med den store overhengende skavelen. Der ble det raskt svært eksponert med litt tynnere snødekke enkelte steder. Jeg brukte mye tid på denne delen fram til snøflanken. Deler måtte sikres litt med kamkiler og slynger da helningen lå på 60-70 grader. Mye av fjellet var dårlig å måtte kaste ut endel steiner for så å grave meg inn i fjellet for å finne gode tak eller sikringsmuligheter.
Snøflanken med den store skavelen ovenfor ble forsert. Godt å kunne gå i litt tryggere lende enn timen som gikk i konstant eksponering like før. Avslutninga av ruta var jeg veldig spent på. Jeg hadde fire alternativer.
(1) Å fortsette hyllesystemet så mest eksponert ut.
(2) Å klatre opp å på ett eller annet vis grave meg gjennom skavelen på toppen av snøflanken (tidkrevende og høy risiko)
(3) Gikk også ann å klatre ned å ta rappell 10m rundt et hjørne ned til neste snøflanke som ville ha blitt en grei bail out.
(4) Retur samme vei var ganske uaktuelt på dette tidspunktet.
Jeg fortsatte på hyllesystemet og rundet på oversiden av en hammer. Her satte jeg standplass og sikret meg ut på det som var et skråstilt sva meg dårlig snø på. Snøen glei ut så jeg klatret heller opp på noen helt utrolig eksponerte småhyller med minimalt tak til både hender, isøkser og stegjern. Heldigvis i tau, så jeg kom meg greit over og videre ut. La ut hele 20m tauet, før jeg gikk tilbake og koblet ned fra motsatt side.
Så ble det noen nye 10m med saktegående traversering på 60-70 graders snøflanke inn under skavelen hvor uttoppinga skulle finne sted. Skavelen hadde falt ned for ei stund siden, så det som sto igjen var en 2-3m høy bruddkant med litt overheng. Snøen var knallhard, så ganske god som sikring, men langt utenfor komforsonen å klatre direkte opp da det gikk i overheng. Fikk etter hvert bygd meg en slags standplass under og fann fram både sag og spade. Det hadde gått 5 timer siden jeg startet i veggen nå. Bruddkanten var så hard at jeg brukte 45min på å sage og spade meg opp de siste 2-3 metrene til jeg kom opp på flatmark. Var godt å komme opp på flatmark igjen etter såpass mange timer jobbing.
Denne ruta er nok ikke gått før, iallefall finner jeg ikke noe informasjon om det i verken klatreførere eller andre steder. Får nesten navngi ruta for Bukkeveien, Bukkestigen eller Bukkeruta eller noe sånt. Andre forslag?
User comments