Møre og Romsdal kommunetopper (2000/2016) fullført (12.07.2025)  

Etter seig tur til Blåfjellet i Stranda dagen før var både Bjarte og jeg spente på dagsformen; vi hadde begge lite trening fra lange turer de siste månedene og det var meldt 27-28 grader varmt i lavlandet. Dagens turmål var Sandfjellet, som jeg forgjeves hadde forsøkt på ski fra Stordalssiden i 2020, men hadde måttet snu pga tett tåke og bratt terreng. En revansjetur med andre ord; attpåtil min siste gjenværende kommunetopp i Møre og Romsdal(2000 og 2016-listene)

Forbausende nok gikk det ikke så ille i de bratte slyngene opp fra Dalskleiva, der solen ennå ikke hadde fått tak i den bratte nordvendte fjellsiden. Vel oppe på Aksla i starten ganske lettgått, attpåtil en svalende svak bris fra nordlig kant. Strålende sol, og knallblå himmel; hvilken dag! Før Kvasstinden(den som ligger mellom Aksla og Sandfjellet; må ikke forveksles med Kvasstinden som ligger på traversen mellom Sandfjellet og Storbua) svingte rødmerket sti av fra Aksla og ned på sydsiden av denne, med tap av en del høydemeter, ned til et par tjern på ca 930 moh. Her stod luften stille og i stigningene herfra og oppover sørvestflanken og sene sørflanken av Sandfjellet var det plagsomt varmt, med solen rett i sør nærmest vinkelrett på sørskråningen. Tempoet ble heretter; vi kjente begge begge at varmen tappet oss skikkelig for krefter. Tilslutt flatet det noe ut, og etter passering av en solid snøfonn kunne vi se toppvarden og nødbua på toppen. Selve toppunktet med varden var overraskende luftig og skilte seg markert ut fra det vide, trauste steindekte topplatået. Nordøst for den imponerende plasserte og forseggjorte varden strakte en luftig liten rygg seg 8-10 meter nordøstover, muligens var den noen desimeter høyere enn hovedtoppen med varden, i alle fall ville jeg ha med meg denne; "you never know these days"(Mye brukt sitat fra min kjære svigersønn) hva nymotens eksakte målemetoder fra diverse verk og vesen kan finne på av endringer.

Etter diverse klyving rundt vardeområdet satte vi oss ned foran nødbua for forfriskninger. Bjarte hadde lurt med seg utsøkt sjokolade, som var i en temporær sørgelig semilikvid tilstand, men både denne og medbrakt RedBull inntok mer innbydende form henholdsvis temperatur etter noen tids deponering under snøen. Påkledningen fortsatt type "meget lettkledd" og vi kunne nyte en fantastisk fjellheim med alpine tinder så å si 360 grader rundt og tok oss god tid på toppen.

Ned igjen samme veien; dvs Bjarte ønsket å gå ned på Stordalssiden, både for å spare knær og også av nostalgiske grunner.

Jeg hastet ned til parkeringen og kjørte rundt via Sjøholt og plukket Bjarte opp akkurat idet han ankom vei ved Puskestølen etter en litt lengre avstikker enn han hadde regnet med. Ved passering Tresfjorden viste biltermometere 25C, sent på ettermidagen! Vi bestemte oss for å droppe fjelltur neste dag da det var meldt enda varmere, og heller fokusere(for mitt vedkommende) på aktiviteter rundt kote 0 med barn og barnebarn; mange år siden juli har vist seg fra denne innbydende siden rent værmessig på Vestlandet! Tusen takk til Bjarte for trivelig turfølge og to fantastiske turdager i hans hjemfylke; forholdene kunne ikke ha vært bedre!