Lakstinden (06.06.2013)  

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Både jeg og Ilona var veldig spent på turen i dag. Det var lenge siden vår sist tur sammen til Straumsaksla, en tur som alle av oss minner på grunn av at hun glemte sine skifeller. Uansett, som sagt så mange ganger mellom oss, alle turer med Ilona er morsomme. På en god måte. Da vi møttes på ICA Langnes, bestemte vi oss for å prøve en tur til Nordfjordtinden i Kattfjordeidet.
Det var lett tilgjengelig og verken jeg eller Ilona hadde besøkt fjellet før. På kart så det ganske enkelt ut, det var bare å følge ryggen opp fra øst og gå rett til toppen. Det var ikke en sti som var merket på kartet, men vi har opplevd før at det finnes ofte en sti uansett, til tross for at kart viser ingen sti. Så vi var optimistiske om at vi skulle finne noe.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Vi parkerte bilen på en stor parkeringsplass like før veikrysset mellom veien til Lauklines og Sommarøy. Vi la merke til at det var en sti som gikk gjennom skogen og vi gjorde en feil med å følge den uten å sjekke kart først. I utgangspunktet, vi havnet på et vatn uten å kunne krysse elva. Til slutt måtte vi gå tilbake og begynne på den andre siden av elva etter å ha krysset elva på brua langs veien.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Da startet vi forsøk nummer 2. Fortsatt ingen sti, men vi trodde at det skulle gå bra med å finne en rute opp gjennom den tette skogen. Det var mulig å komme oss opp de første 150 høydemeterne uten skikkelig mye vansker, men etter en liten stund ga vi opp dette forsøket. Det var en av de verste jungelene jeg har noensinne opplevd på Kvaløya. Og jeg var ikke imponert. Ned gikk vi nok en gang, tilbake mot bilen og etter å hå gitt opp to ganger i løpet av 2.5 timer! Jeg tror det skulle bli sant å si at vi var begge skuffet med dagens turmål. Men vi måtte nå toppen av noe før vi dro hjem. Imidlertid hadde vi ikke lyst til å prøve et annet fjell uten en god sti, så tok vi en titt på turboka mi for å få noen forslag i nærområdet av Kattfjord.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Da fikk vi øynene våre på Lakstinden. Det var ikke en lang tur, bare 455 moh med en god merket sti hele veien opp og ikke langt unna oss. Så vi kjørte i retning Sommarøy. Turen til Lakstinden faktisk begynte like ved Sandvika, og stien var ikke helt åpenbar å se fra veien. Men vi fant den etter hvert og det var en lettelse at vi endelig fikk en bra sti å gå på, men det var nesten kl.20 før vi startet. Vi skjønte snart etter starten at en fordel med denne turen var den fine utsikten bak oss mot Hillesøy, Sommarøy og Senja, spesielt med solskinn over havet.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Selv om vi stoppet mange ganger for å nyte de flotte omgivelsene og den flotte naturen, var det bare en time opp til toppen av fjellet. Kanskje det kan ikke kalles et fjell, men i det minste klarte vi å nå toppen av noe. Turen var ikke den som vi hadde planlagt, men det var likevel et fint valg for en kveldstur og jeg kunne ikke fått en bedre turkompis. Vi lo og pratet mye og for meg var det bare flott å bruke litt tid med en god vennine.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers