Bytekollen, Sandknuten ... - Kragerø (16.03.2025)

På dagens andre tur parkerte jeg i en lomme ved Potattjenna. Derfra fulgte jeg en skogsbilvei mot sørøst hvor det var skiltet "Bøttekollen", som er et annet navn på Bytekollen (142). Etter at denne veien gjorde en skarp venstresving opp en liten bakke, passerte jeg en koie hvor noen drev med vedproduksjon. Deretter ble skogsbilveien etter hvert dårligere og mer utydelig. Opp mot Ramsdalhovet var det knapt noen vei eller sti å se på grunn av mye løv på bakken, og falne trær og bøyde busker. Ikke veldig trafikkert i dette dalsøkket.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg visste for så vidt at korteste rute til Bytekollen og Sandknuten var fra parkeringen nederst i Ramsdalen, altså fra nord. Men jeg er jo ikke alltid interessert i å gå korteste rute, og synes alternative veier kan være vel så spennende. Men helt øverst i Ramsdalen møtte jeg på stien som kommer fra nord, og det var i grunnen helt greit å komme inn på den stien. Den var fin å følge videre oppover.

© Nils Haugene

Fra skaret mellom Bytekollen (142) og Sandknuten (143) fulgte jeg først stien videre opp på eksrødnåla Bytekollen. Nyere målinger fra Statens Kartverk viser nemlig at den er rundt halvmeteren lavere enn Sandknuten, og har dermed gått fra rød til grønn nål på Peakbook-kartet. Men jeg ville opp på Bytekollen (142) uansett, og godt var det, for den hadde et fint toppområde hvor det samtidig var noe utsikt. Bare litt synd skydekket foreløpig ikke viste noen tegn på å sprekke opp.

© Nils Haugene

Sandknuten (143) er en litt brattere topp enn Bytekollen (142). Fra skaret var det to naturlige veier opp hvor man kunne ane et tråkk. Den til venstre så slakest ut, og gikk mer rundt skrentene. Jeg valgte den til høyre, som gikk mer direkte opp og var hakket brattere. Helt greit her nå, men under isete forhold ville jeg kanskje ha valgt ruta til venstre.

© Nils Haugene

Deretter over en fortopp og ned i et smalt skar hvor det var delvis stupbratte vegger mot selve Sandknuten. Bortsett fra litt til venstre for der jeg kom ned ... Der var det slakere, og det så ut som et lite tråkk gikk oppover der. Helt greit opp den veien, og så litt rundt på høyre side og til topps.

© Nils Haugene

Toppunktet på Sandknuten (143) var nesten litt luftig ... En bergknaus med skrånende sider og lite plass på toppen var høyeste punkt. Annerledes og artig topp i dette området, som preges av mange slake "heier".

Varden var plassert på naboknausen, noen få meter mot nordvest. Der var det lettere å sette seg ned og ta en matbit. Selv om det vokste en del furuer på toppområdet, var det noe utsikt i flere retninger.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Ned fra Sandknuten (143) ville jeg prøve en kortere rute ved å gå nedover den bratte nordvestsiden av åsen. Denne veien var noe mer uryddig, spesielt i nedre del, men det gikk forholdsvis greit allikevel. Jeg måtte bare ta det litt med ro siden det var potensiale for å skli på jord og løv.

Videre på en rygg opp til Bronåsen Øst (84), hvor det var flere toppunkt. To av disse er temmelig jevnhøye, og jeg ruslet selvfølgelig over begge innen jeg tok meg ned til Ramsdalsveien. Et annet toppunkt lå snaut 30 meter mot nordøst, men dette er ca 30 cm lavere enn det høyeste som er markert på kartet. Nesten litt synd dette nordøstre punktet ikke var høyest, for det var en steil bergknaus med bratte sider på de fleste kanter. Den virket ved første øyekast ubestigelig ut, men var nok fint oppnåelig da jeg så nøyere etter.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Da jeg ruslet på Ramsdalsveien i retning bilen, lettet skydekket mer og mer, og sola begynte igjen å varme. Det lovte bra for dagens tredje og siste tur, men før jeg kjørte til utgangspunktet for den, spaserte jeg bare forbi bilen og stakk oppom Skutåsen (61). Den lå såpass nærme og kostet ikke mye ekstra av tid og krefter.

© Nils Haugene

© Nils Haugene