Trugetur til Nonsfjellet og Kjølen (13.01.2024)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Kjølen [527 m.o.h.] er ikke noe veldig høyt fjell; ettersom toppen ikke en gang rager 200 høydemeter over Fjellstova på Ørskogfjellet. Ikke desto mindre har fjellet en primærfaktor > 100 meter, og den ligger akkurat på grensa mellom Sunnmøre og Romsdalen; og inngår dermed både i lista over Romsdalstopper med PF > 100 meter, og i lista over Sunnmørstopper med PF > 100 meter. Og, siden jeg samler på toppene i begge disse listene, har det ligget i kortene at jeg på et eller annet tidspunkt måtte ta turen. Man kan nå toppen enten fra Ørskogfjellet eller fra Tomresetra. Hvilket av disse to utgangspunktene man velger blir hipp som happ, ettersom man uansett starter ved ca. 300 m.o.h., og også avstanden blir omtrent den samme.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg valgte Tomresetra som utgangspunkt, og parkerte oppe ved vannskillet, akkurat der hvor bomvegen opp fra Tomrefjorden (Seterveien) begynner å gå ned igjen mot Svartløkvatnet. Jeg spente på meg trugene med én gang, og fortsatte langsetter veien til fots. Etter ca. 400 meter, tok jeg til venstre, og fulgte den veien som går gjennom selve Tomresetra (se kart/GPS-tracking). Der veien svinger nedover langs Tomreelva, tok jeg på nytt til venstre, og fulgte en slags sti eller skogsvei (det var vanskelig å se hva som var under snøen) oppover, til jeg fant et sted der det var nok snø til at jeg kunne krysse elva på truger. Før jeg satte føttene mine ned noe sted der jeg krysset elva, stakk jeg for sikkerhets skyld en av skistavene mine ned i snøen, og kjente etter at det var enten stein eller fast grunn under, så jeg ikke skulle plumpe nedi elva mellom steinene.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter at jeg hadde krysset elva, og kommet meg opp den bratte vollen på andre sida, gikk det ikke lang tid før jeg fikk øye på Nonsfjellet (bilde #3). Kjølen så jeg imidlertid ikke noe til enda, for skydekket lå temmelig lavt; ellers ville jeg nok sett den rage over Nonsfjellet i bakgrunnen. For å unngå skredterreng, og ei fjellside som var i bratteste laget for trugegang, lot jeg nå være å gå rett mot Nonsfjellet, og la i stedet kursen innover i dalføret mellom Kjølen og Middagsfjellet (se kart/GPS-tracking, samt bilde #4). På vei innover i dette dalføret, kom jeg gradvis litt opp i høyden, selv om det var langt mindre bratt enn det ville vært å sikte seg rett inn på Nonsfjellet; og etter en stund kunne jeg så ta til høyre, og komme meg opp på platå som skrået slakt oppover mot høyre, og som jeg kunne følge bort til Nonsfjellet. Straks jeg var oppe på dette platået, fikk jeg øye på Kjølen rett foran meg (bilde #5), og selv om det ikke er noe veldig høyt fjell, så så det faktisk ganske så majestetisk ut i dette været og fra denne vinkelen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg la imidlertid i første omgang nå kursen rett mot Nonsfjellet, som stakk opp lengst til høyre på platået jeg nå befant meg på. Hittil hadde jeg jo fulgte en ganske så slakk trasé, men nå ble det litt stigning helt på slutten for å komme opp på Nonsfjellet; men ikke på noen måte slik at det skulle innebære noen skredfare. Snøen var imidlertid såpass bløt at den stadig gav etter under trugene, slik at det ble litt vrient å jobbe seg oppover der det var litt bratt; men jeg tok småtrærne til hjelp her og der, og drog meg oppover ved å ta tak i stammene på dem.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Nonsfjellet var det fin utsikt ned igjen til Tomresetra, men i retning Engsetdalen, var det såpass med skyer at utsikten ble heller dårlig (hhv. bilde ## 8 & 9). Jeg tok meg tid til å fotografere litt der oppe, men så peilet jeg meg inn på Kjølen igjen (bilde #10), og la kursen rett mot vestryggen på fjellet. Nordsida av Kjølen (bilde #5) er for bratt til å ta seg opp med truger. Sørsida er mye slakkere, selv om det også her er noen partier der helningen er >35 grader. "Gå rygg, vær trykk!" tenkte jeg, og gav meg i kast oppover selve vestryggen, så godt det lot seg gjøre. Et par steder lå det høye knauser eller kampesteiner, som jeg ikke ville gi meg i kast med å klatre opp, så i praksis ble det til at jeg jobbet meg oppover i småskogen så vidt til høyre for vestryggen. Jeg utløste uansett ikke noe skred denne dagen og kom meg greit opp.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ved ca. 510 høydemeter flatet fjellryggen en del ut, og herfra var det grei skuring bort til toppunktet. Jeg var godt fornøyd med å ha kommet meg opp, men noe utsikt å skryte av var det ikke denne dagen. Jeg kunne skimte Lebergsfjellet og Svartløkfjellet innimellom, ettersom skydekket kom og gikk litt med vinden, og en liten stund kunne jeg se alpinanlegget på Ørskogfjellet i det fjerne. Jevnt over, var det imidlertid bare tåke og snødrev å se. Fra toppunktet fulgte jeg fjellryggen på kjølen østover til jeg kom til enden av topplatået; egentlig mest for å ha tatt fjellet ordentlig i øyesyn når jeg først var der oppe. Ved en knaus ca. 513 m.o.h. snudde jeg og gikk tilbake, for herfra gikk det en slags østrygg nokså bratt nedover i retning Skitnesetra. Jeg hadde nok håpet på litt bedre utsikt fra denne knausen, og kanskje et bilde eller to av lysene fra skianlegget på Ørskogfjellet, men nå hadde det skyet mer til, så det var lite å se i den retningen, bortsett fra småskogen som vokste nedover fjellryggen (bilde #16).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg lurte et kort øyeblikk på om jeg skulle ta meg nedover langs østryggen, for så å følge dalføret mellom Kjølen og Middagsfjellet fra foten av østryggen og rett ned til Tomresetra igjen (se kart/GPS-tracking). Erfaringsmessig kan det imidlertid i slikt vær være tryggere å følge sin egen trasé tilbake igjen, så jeg slo fra meg tanken, og returnerte i stedet til vestryggen via toppunktet på fjellet. Ved foten av vestryggen, forlot jeg imidlertid sporet jeg hadde satt på vei oppover; og la i stedet kursen rett over platået som Kjølen ligger på, for jeg hadde jo ikke tenkt med opp på Nonsfjellet en gang til denne dagen, spesielt ikke nå som det begynte å bli mørkt og greier. Over platået brukte jeg aktivt GPS'en min for å peile meg i retning av der jeg var kommet opp på platået, dvs. i retning av mitt eget spor; og straks jeg igjen fikk øye på mine egne trugespor fulgte jeg disse videre nedover.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Da jeg nådde enden av platået, og skulle begynne på dalføret ned mot Tomresetra, var det blitt såpass mørkt, at jeg måtte på med hodelykt. Nå var jeg imidlertid også kommet under skydekket igjen, pluss at det blåste mindre her nede; og da har det jo absolutt sin sjarm å gå med hodelykt gjennom et mørkt vinterlandskap der både trær og alt annet er dekket av snø (bilde ## 17 & 18). Jeg krysset elva igjen, og straks etter var jeg tilbake ved Tomresetra, og herfra var det bare å følge veien tilbake til bilen, hvor jeg hadde et tørt klesskift liggende å vente på meg.

© Atle Solholm

© Atle Solholm