Pico Viejo (22.09.2023)

© Geir Ingebretsen

© Geir Ingebretsen

Etter gårsdagens tur til Montaña de Guajara og et par topper til, kjente jeg at en akklimatiseringsdag til før vi ga oss i kast med Teide kunne være greit. Pico Viejo så ut til å være et passende turmål, med en høyde på litt over 3000 m. Med erfaring fra Guajara-turen satsa vi på å være litt tidligere ute, for å unngå den varmeste solsteiken. 08.15 var vi derfor klar til avmarsj fra Mirador de Chio. Fint å parkere der forresten.

Første del av turen gikk flatt og litt nedover, før vi steig slakt oppover i retning målet. Vi tok høyden gradvis, ei veldig fin rute. Den kan absolutt anbefales. Høyere opp blei det løsere (grus) og brattere partier, men kroppen føltes fin da vi nådde Sørtoppen (Pico Sur), og tok en runde på platået der. Etterhvert tok vi turen over til hovedtoppen på Pico Viejo, og fikk dermed sett krateret fra ulike vinkler. På toppen tok vi ei god matpause i vindstille vær, og med en fantastisk utsikt. Helt aleine var vi også. Vi så forøvrig to andre på hele turen.

Etter toppausa tok vi etterhvert ei mer direkte rute ned igjen. I starten var det fin sti, løse partier riktignok, så den egner seg nok best som nedoverrute. Da vi nådde den svarte lavastrømmen forsvant stien i henhold til kartet. Vi fant den aldri igjen på andre sida, bortsett fra noe sporadisk varding her og der, da vi prøvde å følge stien på kartet ved hjelp av GPS-sporinga.

Det var mye bilturister på mirador'en da vi kom ned til bilen. Runden vi valgte var over all forventning, men det er nok best å gå i den retningen vi gikk. Bein og hode føltes bra, og nå var vi klar for Pico del Teide.