Sentraltind (04.07.2022)

Planen var Maradalsryggen og Sentraltind. Yr syns ikke det var noen god ide. Nysnø på toppene. Hadde hyra inn Sondre (500fjell (Sondre Kvambekk) for å ta oss med på turen. Vi hadde dialog med han flere ganger. Var det alternativ? Evt. bare Sentraltind? Vi ville i alle fall prøve...

Reiste inn til Turagrø 3/7, og labba trøstig i veg innover Skagadalen i gråværet. Stundomtil forholdsvis kraftig regn. Hadde avtalt med Sondre at vi skulle komme innom han i Tindeklubbhytta. Der ble det bestemt at vi prøver kun Sentraltind. Vi så sjøl nysnøen langt nedover Skagastølsryggen når skodda en sjelden gang ville slippe litt tak.

Rusla videre til "Hytta på bandet", og satsa på at det ikke var noen andre der. Det var det ikke, de fleste hadde nok sett værmeldinga. La oss omtrent med det samme, for vi skulle jo tidlig opp. Sekretæren sovna med det samme. Turplanlegger hørte noe krafsing, og fikk sitt fulle hyre med å prøve å jage ut ei mus som var der. Det lykkes han ikke med, men maten ble hengt oppunder taket. Sekretæren sov seg gjennom hele sirkuset, og våkna ikke før klokka ringte 0415.

Sondre og Sigurd kom litt over kl 0500. I følge Yr skulle det nå være null prosent lave skyer. Det var det definitivt ikke. Gikk Berges Chausse. Smart ingeniørkunst av breen å lage ei hylle slik at man enkelt kan komme seg til Slingsbybreen. Da vi ankom denne var det på med stegjern. Greit oppover denne, men måtte over to sprekker (ikke så brede, men veldig dype). Opp, opp opp - det var bratt, men spektakulært å gå i slike omgivelser! Tok oss opp I Mohns Skar, og fulgte galleriene ut til Sentraltind (som egentlig er ganske usentral) To taulengder opp til Sentraltind. Gikk egentlig greit, men sikkert utfordrende å være guide under slike forhold! De var flinke til å finne gode løsninger, og det føltes forsvarlig hele vegen - sjøl med all nysnøen.

Det blåste, var vått og kaldt - så det ble en rask visitt på toppen. Så skulle vi plutselig rappellere... Sekretæren: "Seriøst, skal vi ned her??" Ut over et overheng kjennes fortsatt unaturlig... Satte da utfor som førstemann, og det gikk fint. De andre tre susende etter - null stress for dem da. Ca 30 meters rapell.

Retur samme veg, i det samme begredelige været. Det letta liksom aldri. Mye vind var det også tidvis - sjøl om det ikke var meldt.

Vel nede ved Tindeklubbhytta takka vi Sondre og Sigurd for laget, og for stødig føring under krevende forhold. Siden Marnadalstindene fortsatt står der uten å ha hatt besøk av oss, blir det nok oppdrag på Sondre neste år også;)

Litt skuffa for ikke å ha fått hele ryggen, men veldig happy med å ha vært på Sentraltind. Været rår man jo, som kjent, ikke med.

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen