Bakaromtinden, Middagstinden og Borgen (26.07.2021)

Etter ei uka uten en ordentlig tur fikk jeg endelig tid å komme meg ut. Det var fint vær og selv om jeg var ganske så sliten etter en lang dag med jentene mine måtte jeg få en fjelltur for at kroppen ikke skulle glemme formen fra 2 uker siden. Turen startet på en fin sti gjennom skogen og allerede da skjønte jeg at formen var allerede "gone". Når første stigningen startet var jeg helt ferdig. Det var kort (noen hundre meter) men jævlig bratt (ca. 250 høydemeter). Jeg hadde lest en tidligere beskrivelse av turen og tok en litt for tidlig sti som førte meg ikke der jeg ville være. Det endte med at jeg gikk opp i en bratt bratt bakke i en slags myr/lyng terreng som tok knekken på knærne mine og gjorde at jeg virkelig vurderte hvorfor jeg likte å gå tur i det hele tatt. Til slutt fant jeg stien jeg skulle ha tatt og de neste par hundre meter var mye mer behagelig å gå. Igjen delte stien seg og jeg igjen valgte feil. Igjen ble det noen hundre høydemeter opp i lyng før jeg igjen fant stien. Nå var jeg så å si over det verste (trodde jeg) helt til jeg kom til stigningen opp til bakaromtinden. Her var det noen sommerfugler i magen mens jeg gikk sakte opp. Heldigvis var det bra markert og det gikk relativ fint opp til toppen. Herfra ble det noen bilder og turen gikk videre på en rygg mot middagstinden.

Først delen her var lettgått men så kom jeg til en vegg av stein som jeg viste jeg måtte over. Hadde jeg ikke gått alene jeg prøve å komme rett over (noe som kanskje hadde vært lettere enn det som skjedde etterpå) men jeg istedenfor måtte gå litt på skrå bortover. Jeg prøvde å komme opp et plass men pga at steinene var så våte endte det opp med at jeg måtte over ca. 50-100 meter med snø på en veldig bratt skråning før jeg til slutt møt en vegg. Her måtte jeg opp ellers måtte jeg prøve å komme meg ned noen hundre møter for å gå rundt. Løsningen ble litt buldring med en litt for skjelven kropp. Heldigvis fant jeg en vei opp. Herfra var det en stein hule jeg måtte gjennom for å komme opp på platået som førte opp til middagstinden. Utsikten her var fantastisk.

Veien ned var litt mer som rett ned og etter en bratt nedstigning med litt snøpartier hvor jeg halvveis sklei nedover kunne jeg følge benstsjordelva ned. Igjen ble det veldig bratt men her var naturen og utsikten så fabelaktig at det var magisk. Fossen her og de mange små elv som ble til ett var rørende.

Til slutt måtte jeg opp til ti på topp borgen. Turen her var myrete og den biten var det bare å peise på for å komme opp, ta noen bilder, skifte sokker og komme meg ned igjen. Turen totalt var fantastisk men kroppen var ikke helt klar for en så heftig tur etter ei ukas pause med familien hjemme på ferie. Jeg får håpe at det ikke er like lenge til neste tur.